Forskere avslører hemmeligheten bak den bakterielle plagen – en milepæl for mikrobiologien!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Et internasjonalt team ledet av HU Berlin avkoder strukturen til det bakterielle flagellumet og åpner for nye forskningsmuligheter.

Ein internationales Team unter Leitung der HU Berlin entschlüsselt die Struktur des bakteriellen Flagellums und eröffnet neue Forschungsmöglichkeiten.
Et internasjonalt team ledet av HU Berlin avkoder strukturen til det bakterielle flagellumet og åpner for nye forskningsmuligheter.

Forskere avslører hemmeligheten bak den bakterielle plagen – en milepæl for mikrobiologien!

Et internasjonalt forskerteam ledet av Humboldt-universitetet i Berlin har gjort betydelige fremskritt i å forstå mikrobiell motilitet. 9. juli 2025 publiserte forskerne resultatene sine i det vitenskapelige tidsskriftetNaturmikrobiologiog dermed kastet lys over strukturen til den bakterielle flagellen, et puslespill som har undret mikrobiologien siden 1950-tallet. Å tyde strukturen til denne komplekse makromolekylære maskinen kan ha vidtrekkende implikasjoner for utviklingen av nye antimikrobielle strategier og syntetiske nanomaskiner, som f.eks. hu-berlin.de rapportert.

Den bakterielle flagellen, som består av en basalkropp, en krok og en lang ekstracellulær filament, gjør at mikroorganismer som Salmonella enterica og Campylobacter jejuni kan bevege seg målrettet. Forskerne klargjorde også strukturen og innsettingen av flagellinmolekyler i filamentet. Kryo-elektronmikroskopi ble brukt til å avbilde flagellaen til Salmonella med nær atomoppløsning.

Revolusjonerende mikrobiologi

Et sentralt punkt i oppdagelsen er visualiseringen av flagellen i en aktiv og korrekt foldet tilstand. Rosa Einenkel, hovedforfatter av papiret, beskriver mekanismen for å inkorporere nye flagellinmolekyler som en "molekylær ballett" der filamenthetten roterer og justerer for å sette inn molekylene riktig. I tillegg fungerer forbindelsen mellom kroken og filamentet som en buffer for mekanisk stress, noe som sterkt påvirker teknikken for bakteriell bevegelse.

Viktigheten av disse funnene er ikke bare tydelig innen mikrobiologi. Forskere bruker lignende prinsipper for å forstå biologiske nanomaskiner som utfører forskjellige viktige oppgaver i celler. For eksempel regulerer ribosomer, som proteinkomplekser, sammensetningen av proteiner fra byggesteinene deres, mens kloroplaster i planteceller omdanner solenergi til kjemisk energi, som driver alle livsprosesser, som f.eks. simplyscience.ch forklart.

Fremtidsperspektiver

Å forstå hvordan biologiske systemer fungerer er avgjørende for medisin og farmakologi. Her er det potensial for å utvikle nye antibiotika og medisiner. I denne sammenhengen har forskere ved Osaka University også utført studier på monteringen av eksportportapparatet i Salmonella for å finne ut hvordan bakterier infiserer eukaryote celler og for å identifisere nye medikamentmål, ifølge dette scienceaq.com.

Den bakterielle flagellen regnes som en av de eldste nanomaskinene i biologi og spiller en nøkkelrolle i bevegelsen av bakterier. De funksjonelt liknende strukturene til injeksjonsanordningene til bakterier åpner for nye perspektiver i medisinsk forskning, ettersom den vitenskapelige kunnskapen om disse strukturene kan representere lovende mål for utvikling av nye legemidler.