Future of Earth Sciences: Strategier for å bekjempe klimaendringer avslørt!

Future of Earth Sciences: Strategier for å bekjempe klimaendringer avslørt!

4. april 2025 presenterte paraplyorganisasjonen for geovitenskap (DVGeo) en viktig hvitbok på Museum für Naturkunde Berlin som tar for seg geovitenskapens fremtid. Under tittelen «Fremtidsforskning i geovitenskap» fokuserer strategidokumentet på de presserende globale utfordringene, spesielt reduksjon av klimagassutslipp og tilførsel av klimavennlige energi- og råstoffressurser. Prof. Friedhelm von Blanckenburg fra Free University of Berlin var ansvarlig for å lage dokumentet.

Hvitboken tar for seg tre sentrale spørsmål: dannelsen av jorden, andre planeter og liv, måling og simulering av jordens endring, og geovitenskapelige løsninger og handlingsalternativer for dagens utfordringer. Målet med dokumentet er å oppmuntre det vitenskapelige miljøet til å samarbeide intensivt, samtidig som det understrekes viktigheten av individuelle fagprosjekter for innovasjon.

Tverrfaglige forskningstilnærminger

Et sentralt aspekt ved hvitboken er fremme av tverrfaglig samarbeidsforskning. Disse forskningstilnærmingene er ment å utvikle en integrert forståelse av jordsystemer og undersøke komplekse sammenhenger som forholdet mellom jordskorpekrefter og jordskjelv. DVGeo er også forpliktet til kunnskapsoverføring og organiserer informasjonsarrangementer og den tyske geovitenskapsolympiaden.

DVGeo, grunnlagt i Berlin i 2015, er stemmen til fire store geovitenskapelige samfunn og representerer rundt 10 000 geovitenskapsmenn. For å møte utfordringene med klimaendringer, har papiret også fremhevet foreslåtte løsninger for å dempe menneskeskapte klimaendringer.

I tillegg til strategiene beskrevet i hvitboken, er Tyskland for tiden involvert i flere betydelige forskningsprosjekter som støtter forståelsen av jordskjelvsikkerhet og geodynamiske prosesser. Spesielt bemerkelsesverdig er det tyske Seismological Broadband Array (DSEBRA), en del av det europeiske AlpArray-prosjektet. Dette inkluderer 100 mobile bredbåndsstasjoner som kan brukes fleksibelt for å få kunnskap om fjellbyggeprosesser i Alpene.

Teknologiske nyvinninger innen geovitenskap

DSEBRA gir Tyskland tilgang til tette, langsiktige seismologiske matriser som fungerer som geovitenskapelige teleskoper. Denne teknologien har allerede sett suksess i Nord-Amerika og vil være avgjørende for å forbedre vår forståelse av jordskjelv, vulkansk aktivitet og mantelkonveksjon. Ansett for å være den tetteste seismiske matrisen på skalaen til et helt orogen, vil AlpArray bestå av omtrent 600 landstasjoner med en avstand på 30 til 40 km fra hverandre.

Nye seismiske utforskningsmetoder, for eksempel full bølgeforminversjon, brukes på AlpArray-dataene. Dette prosjektet skal ikke bare utvide kunnskapen om dype strukturer og dynamiske prosesser i fjellbelter, men også gi en plattform for utvikling av innovative metoder.

I lys av den globale klimakrisen er geovitenskapen ikke bare nødvendig for å generere klar kunnskap, men også å tilby praktiske løsninger som har innvirkning utover landegrensene. Klimaendringene overskrider landegrenser og krever derfor tverrfaglig, internasjonalt samarbeid. Eksperter stiller ofte spørsmålet: "Hvorfor vet vi så mye og handler så lite?" Dette «kunnskaps-handlingsgapet» fremhever behovet for å knytte forskning og praktisk implementering tettere sammen.

Mange lands politikk har satt seg som mål å leve og operere klimanøytralt innen midten av århundret. Dette krever koordinerte transformasjonsveier på alle samfunnsområder, som igjen gjør innovasjoner innen tverr- og tverrfaglig forskning samt tester i virkelige laboratorier nødvendig. Dette er den eneste måten å oppnå bærekraftig handling mot utfordringene med klimaendringer.

Avslutningsvis styrker resultatene av hvitboken og prosjekter som DSEBRA ikke bare grunnlaget for vår geovitenskapelige forskning, men gir også sårt tiltrengte svar på vår tids presserende spørsmål. Ytterligere informasjon om geovitenskapelig utvikling finner du på DVGeo, dem Geoinstitutt ved Ruhr-universitetet i Bochum og det Tysk klimakonsortium.