Jordforringelse: En global krise truer matsikkerheten vår!

Jordforringelse: En global krise truer matsikkerheten vår!

Den 19. juni 2025 startet andre dag av feltkurset i Namibia med en spennende formiddag ledet av Dr. Stefan Liehr ble åpnet. Foredraget hans om "Forstå sosioøkologiske systemer (SES)" fremhevet viktigheten av vippepunkter i ørkenspredning. Dr. Liehr forklarte hvordan selv små økologiske eller sosiale endringer kan ha alvorlige konsekvenser for økosystemene. Disse funnene er spesielt relevante for langsiktig bærekraftig arealforvaltning.

Som en del av en gruppeøvelse ble deltakerne oppfordret til å identifisere ulike faktorer som påvirker marksystemer. Fokus var på overbeiting, økonomisk press, interessentsamarbeid, og buskinngrep og vegetasjonsdekke. Målet var å utvikle tilbakemeldingssløyfer og ledelsesstrategier for å unngå eller spesifikt utløse vippepunkter. Kompleksiteten og sammenhengen mellom økologiske og sosiale prosesser i beiteforvaltning ble på imponerende vis fremhevet.

Fokus på biologisk mangfold og jordhelse

Etter lunsj, Dr. Clara Nesongano en økt om biologisk mangfold vurdering. Hun diskuterte begrepet biologisk mangfold samt ulike vurderingsmetoder og deres rolle i et klima i endring. Dr. Mark Bilton utvidet diskusjonen med innspill om forskningsdesign, og understreket viktigheten av klart definerte forskningsspørsmål. "Ikke prøv å svare på alt - svar godt på et godt spørsmål," var kjernebudskapet hans.

Doktorgradsstudent Lisa-Maricia Schwarz presenterte relevante indikatorer for vurdering av nedbrytningsstatus for gress, inkludert aspekter som jordtap, grunndekke og produktivitet. Disse indikatorene er avgjørende for effektive forvaltningstiltak. Katrin Zimmer holdt nok et foredrag om vurdering av nedbrytningsstatusen til jordlaget og jordens rolle i økosystemer. Spesiell vekt ble lagt på viktigheten av organiske karbonlagre i jordsmonn som en nøkkelindikator for deres helse.

I en bredere sammenheng ser EU-kommisjonen på problemet med landforringelse i sin nye World Atlas of Desertification. Tibor Navracsics, kommissær for utdanning, kultur, ungdom og idrett, påpekte at i løpet av de siste 20 årene har jordbruksproduksjonen og samtidig irrigasjonsarealet økt betydelig, noe som har påvirket kvaliteten på jorda betydelig. Atlaset gir beslutningstakere relevant innsikt i årsakene til landforringelse og mulige rettsmidler.

I følge Atlas er over 75 % av jordens landareal forringet og mer enn 90 % av jordsmonnet kan bli forringet innen 2050. Denne utviklingen har vidtrekkende sosiale og økonomiske konsekvenser; Et areal tilsvarende 67 ganger Belgia forringes hvert år. Afrika og Asia er spesielt rammet av dette. Økonomiske tap på grunn av landforringelse belaster den globale økonomien med rundt 10 % av den årlige økonomiske produksjonen. Dette fremmer igjen matusikkerhet, klimaendringer og migrasjon.

Behov for handling og lokale løsninger

Utfordringene er enorme. Mellom 1970 og 2012 sank antallet ferskvannsarter med imponerende 81 %. Eksperter anslår at globale avlinger kan falle med nesten 10 % innen 2050, med land som India, Kina og land i Afrika sør for Sahara som er spesielt berørt. Planteproduksjonen der kan til og med halveres. Forringelsen av jordkvaliteten på grunn av overdreven bruk av gjødsel i Asia og mangel på gjødseltilførsel i Afrika er et annet eksempel på denne dynamikken.

For å motvirke negativ utvikling er det viktig å finne lokale løsninger. Atlaset anbefaler en kombinasjon av økende avlinger, plantebasert ernæring og redusert mattap som mulige tiltak for å dempe landforringelse og beskytte biologisk mangfold. Utviklingen på dette området er avgjørende for å møte utfordringene med utvidelse av landbruket og klimaendringer.

For mer informasjon kan du lese rapporten fra Universitetet i Potsdam, rapporten om ørkenspredning fra EU-kommisjonen og den Jord Atlas se.