DDR-kunst i fokus: «Zerreißprobe» viser glemte mesterverk

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Finn ut mer om den nye utstillingen "Zerreißprobe" i Neue Nationalgalerie Berlin og rollen til DDR-kunsten.

Erfahren Sie mehr über die neue Ausstellung „Zerreißprobe“ in der Neuen Nationalgalerie Berlin und die Rolle der DDR-Kunst.
Finn ut mer om den nye utstillingen "Zerreißprobe" i Neue Nationalgalerie Berlin og rollen til DDR-kunsten.

DDR-kunst i fokus: «Zerreißprobe» viser glemte mesterverk

Utstillingen "Zerreißprobe" åpner 5. juni 2025 i Neue Nationalgalerie i Berlin, og tilbyr et nytt perspektiv på DDRs kunst. Blant verkene som presenteres er Wolfgang Mattheuers berømte maleri "The Excellent", som ble vist første gang i 1974 i Dresden Albertinum. Bildet viser en kvinne med senkede skuldre og et utslitt blikk på tulipanstilker. Denne skildringen motsier bildet som massemediene formidlet av «arbeidsaktivister» og tar opp alvorlige spørsmål om identitet, rolle og ensomhet i DDR-samfunnet.

På 1980-tallet fikk studenter i DDR tenke på bildet som en del av kunstutdanningen. Et av de sentrale spørsmålene var byrden på yrkesaktive kvinner, som ofte bar dobbelt eller tredobbelt. Etter gjenforeningen ble maleriet glemt og forsvant inn i depoter og arkiver. Returen til utstillingen bringer nå dette viktige verket tilbake til offentligheten.

Mangfold av kunstnere og verk

«Zerreißprobe» inkluderer verk av 46 kunstnere, inkludert storheter som Uwe Pfeiffer og Angela Hampel. Totalt stilles det ut rundt 80 bilder og skulpturer som ikke har en ensartet stilistisk holdning. I stedet presenteres verkene i differensierte manuskripter og bildeutsagn. Kunstnerne er forankret i den internasjonale New Figuration, som er preget av Pop Art og ulike realismer og tok avstand fra sosialistisk realisme i østblokken.

Underdirektøren for Neue Nationalgalerie, Joachim Jäger, understreker at kunsten i DDR spiller en viktig rolle i utviklingen av samtidskunsten. Det byr på seriøse diskusjoner om livet innen kunst, teater og litteratur. Cornelia Schimmele, for eksempel, tar for seg trangheten i overvåking i sine performative verk, mens Gabriele Stötzer og Tina Bara brukte alternative kunstrom for selvbemyndigelse mot statlig kontroll.

Kunst som et speil av samfunnet

Verkene avslører et fjernt, noen ganger kritisk forhold til virkeligheten. De inviterer til refleksjon over hverdagen og fremmer individuell representasjon. I sitt arbeid tar Elske Rosenfeld for seg devalueringen av revolusjonært begjær og relevansen av østtyske uttrykk for misnøye. Ruth Wolf-Rehfeldt gjennomførte den siste postkunstkampanjen i DDR i 1990 for å protestere mot avskaffelsen av DDR.

Melanie Franke, professor i kunst ved Universitetet i Potsdam, beskriver utstillingen som eksperimentell og modig. I sin antologi undersøker hun kunstens og historiens rolle fra ulike perspektiver, og skaper dermed en viktig diskurs om samfunnet og dets omveltninger. Utstillingen gir ikke bare et innblikk i DDRs kunstneriske praksis, men også i datidens sårbare, menneskelige opplevelser.