Dr. Annalena Mayr: Pris for banebrytende forskning på flyktningers rettigheter

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Dr. Annalena Mayr mottar avhandlingsprisen for sitt arbeid med flyktningers sosiale rettigheter i sammenheng med geopolitiske kriser.

Dr. Annalena Mayr erhält Dissertationspreis für ihre Arbeit zu sozialen Rechten von Geflüchteten im Kontext geopolitischer Krisen.
Dr. Annalena Mayr mottar avhandlingsprisen for sitt arbeid med flyktningers sosiale rettigheter i sammenheng med geopolitiske kriser.

Dr. Annalena Mayr: Pris for banebrytende forskning på flyktningers rettigheter

23. mai 2025 mottok Dr. Annalena Mayr avhandlingsprisen fra Society for the Promotion of Social Legal Research for sin fremragende avhandling. V. utmerket. Arbeidet hennes har tittelen "The humane existence of refugees. Between the legal situation and legal reality" og ble forsvart summa cum laude i oktober 2024. Prof. Dr. Claudia Maria Hofmann ledet prosjektet, som omhandler intensivt flyktningers sosiale rettigheter i en global kontekst.

Mayr tar spesielt for seg effekten av geopolitiske kriser, kriger og klimaendringer på realitetene i flyktningers liv. Avhandlingen hennes undersøker også bruken av sosiale rettigheter som et middel til å kontrollere migrasjon. Forskningen avdekker to nøkkelhull: mangelen på differensiert hensyn til flyktningers sosiale rettigheter og mangelen på diskusjon om håndhevbarheten av disse rettighetene.

Forskningsmetodikk og funn

Metoden som er brukt i avhandlingen er både rettsdogmatikk og rettssosiologi. Et sentralt resultat av arbeidet er identifisering og systematisering av retten til fysisk minimumsunderhold for flyktninger i internasjonal, europeisk og tysk rett. For å belyse flyktningers juridiske virkelighet, gjennomførte Mayr en empirisk studie basert på intervjuer med juridiske rådgivere.

De viktigste funnene i avhandlingen er at flyktninger har omfattende rettigheter i internasjonal sammenheng som kan gjøres gjeldende i nasjonale domstoler. Men juridisk mobilisering blir konfrontert med systematiske barrierer, som mangel på sosialt arbeid og prekære rådgivningsstrukturer. Mayr beskriver forskningstiden ved Viadrina som positiv, som også inkluderer støtte fra Claudia Maria Hofmanns styreleder og Viadrina Center for Graduate Studies (VCGS).

Asylrettskonteksten i EU

I en bredere sammenheng er rettighetene til asylsøkere begrenset i flere EU-medlemsstater. Aktuelle rapporter viser at de berørte ofte nektes tilgang til rettferdige asylprosedyrer, humant mottak og adekvat omsorg. De planlagte reformene av EUs asyllovgivning, som først og fremst er rettet mot å fremskynde asylprosedyrene, ser ikke ut til å ivareta de eksisterende klagene i tilstrekkelig grad. I stedet beveger de seg bort fra grunnleggende menneskerettighetsprinsipper.

Et sentralt aspekt ved reformen er innføringen av akselererte asylprosedyrer ved EUs ytre grenser, hvor ankommende personer vil bli registrert i fremtiden. Kritikere advarer imidlertid om farene ved en systematisk frihetsberøvelse basert på en asylsøknad, som bryter med prinsippene i Genève-flyktningkonvensjonen. Disse reformene vekker også bekymring for humanitære forhold i såkalte trygge tredjeland og slik praksis kan føre til kjededeportasjoner.

EU har vedtatt en ny asyllov som blant annet inkluderer registrering av ankommende personer og outsourcing av asylvurderinger til tredjeland som ikke har signert Genève-flyktningkonvensjonen. Denne utviklingen har blitt sterkt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for å sette rettighetene til allerede sårbare grupper i fare, særlig familier og enslige mindreårige.

Innføringen av en «solidaritetsmekanisme» for å fordele ansvaret for å ta imot flyktninger er også en del av reformen. Medlemsstater som unnlater å samarbeide vil få økonomiske straffer. Det forventes imidlertid ikke en nedgang i antall migranter til Tyskland på kort sikt, da det nye regelverket ennå ikke er fullt ut implementert i praksis. Samspillet mellom disse reformene og utfordringene, spesielt med hensyn til håndhevelsen av rettighetene til flyktninger, gjenstår derfor å overvåkes kritisk.

Dr. Mayr bestemte seg selv for å fullføre et juridisk praksisopphold ved Frankfurt (Oder) regionale domstol etter å ha oppnådd doktorgraden. Hun vurderer å eventuelt returnere til akademia for å gjøre fremtidige fagpersoner og sosiale aktører oppmerksomme på flyktningenes rettigheter og for å fortsette å undersøke de presserende utfordringene i denne praksisen.

Samlet sett, forskningen til Dr. Mayr, hvor viktig en velbegrunnet juridisk vurdering av flyktningers livssituasjon er, spesielt i sammenheng med endring av migrasjonslovgivningen i EU. Utfordringene forblir både juridiske og praktiske og krever konstant engasjement fra vitenskap og samfunn.