Forskning i Arktis: Professor Rex vinner anerkjent vitenskapspris!

Forskning i Arktis: Professor Rex vinner anerkjent vitenskapspris!

17. oktober 2025 vil prof. Markus Rex, en ledende atmosfærisk forsker ved Alfred Wegener Institute (AWI) og professor i atmosfærisk fysikk ved Universitetet i Potsdam, bli tildelt den prestisjetunge NOMIS-prisen. Denne prisen er en av de høyeste internasjonale vitenskapsprisene og deles ut til Tyskland for tredje gang i år, men for første gang til et Helmholtz-senter. Rex, som ledet MOSAiC-ekspedisjonen fra høsten 2019 til høsten 2020, er anerkjent for sin tverrfaglige forskning som undersøker samspillet mellom hav, is, atmosfære og økosystem i Arktis.

MOSAiC-ekspedisjonen inkluderte hundrevis av forskere fra 19 land. Den har som mål å få en bedre forståelse av de komplekse prosessene i Arktis som er avgjørende for det globale klimaet.

Utdyping i skyprosesser

Rex vil investere premiepengene i sitt nye prosjekt «Deepcloud», som tar sikte på å kvantifisere skyenes respons på global oppvarming. Kunstig intelligens brukes til å modellere skyprosesser og bruke nye observasjonsdata fra AWI-polarstasjonene og satellittdata.

En sentral utfordring innen klimaforskning er å forstå aerosoler, som har en betydelig innflytelse på skydannelse og klima. Disse bittesmå partiklene spiller en viktig rolle i Arktis varmebalanse. Hydrogendamp kondenserer på aerosoler, noe som påvirker frysingen av vanndråper og dermed fører til dannelse av snøflak. Til tross for avansert forskning på aerosoler, spesielt innenfor MOSAiC-prosjektet, er kunnskapen om deres sammensetning og kilder i Sentralarktis om vinteren fortsatt begrenset. [MOSAIC Expedition] rapporterer at et av hovedstoffene som danner aerosoler i Sentralarktis er dimetylsulfid. Denne gassen produseres av metabolske prosesser av alger og andre marine mikroorganismer.

Jod og dets effekter

I tillegg bekrefter et forskerteam fra forskningsnettverket CLOUD at jod fra åpent hav kan fremme skydannelse. Disse joddampene, forsterket av havissmelting, er i stand til å danne aerosolpartikler som fungerer som kondensasjonskjerner for skyer. Gitt at over to tredjedeler av jorden er dekket av skyer og deres egenskaper påvirker den globale temperaturen, er det av stor betydning å forstå hvordan menneskelige aktiviteter og naturlige prosesser samhandler for å påvirke aerosoldannelsen.

CLOUD-eksperimentet, utført av et internasjonalt konsortium av 21 institutter, studerer disse prosessene i et av de reneste eksperimentelle miljøene i verden. Forskerne har vist at jod-aerosoler kan dannes raskere enn andre typer, noe som potensielt kan føre til en ond sirkel: Smeltende paksis fører til mer jod i atmosfæren, som igjen akselererer skydannelse og havissmelting.

Samlet sett viser nåværende forskning at de komplekse interaksjonene mellom aerosoler, skydannelse og klima i Arktis fortsetter å være sentrale for å forstå global oppvarming. NOMIS-prisen, som nå deles ut til prof. Rex, representerer et betydelig skritt i å ta opp disse vitenskapelige spørsmålene.