Media og valg: Hvordan desinformasjon truer demokratiet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

12. og 13. februar 2025 vil eksperter ved det europeiske universitetet Viadrina diskutere desinformasjon og valgrapportering.

Am 12. und 13. Februar 2025 diskutieren Experten an der Europa-Universität Viadrina über Desinformation und Wahlberichterstattung.
12. og 13. februar 2025 vil eksperter ved det europeiske universitetet Viadrina diskutere desinformasjon og valgrapportering.

Media og valg: Hvordan desinformasjon truer demokratiet!

De 21. Frankfurt Media Law Days fant sted 12. og 13. februar 2025 ved European University Viadrina. Denne begivenheten, i samarbeid med Konrad Adenauer Foundation, var dedikert til det eksplosive temaet "Media og valg". Fokuset var særlig på utfordringene med seriøs valgrapportering og det juridiske rammeverket for å håndtere desinformasjon og propaganda.

Den første paneldiskusjonen handlet om rapportering i den kommende føderale valgkampen. Dr. Frederik Ferreau holdt et foredrag om desinformasjon i valgkampen og forklarte passende mottiltak. Det ble klart at desinformasjon ikke er et spesifikt juridisk begrep i det tyske rettssystemet, men at rettigheter spiller en viktig rolle på grunn av slike utfordringer.

Juridisk rammeverk og desinformasjon

Ferreau påpekte at formidling av usanne faktautsagn ikke faller inn under beskyttelsen av ytringsfriheten, et prinsipp som er fast etablert av den føderale konstitusjonelle domstolen. Han nevnte eksempler, inkludert dype falske videoer av fremtredende politikere som Karl Lauterbach, Friedrich Merz og Olaf Scholz. Spesielt det siste eksemplet på en dyp falsk video av Olaf Scholz distribuert av initiativet Center for Political Beauty førte til rettslige søksmål i 2023.

Berlin regionale domstol slo fast at videoen var villedende ekte, og distribusjon av den må derfor forhindres. Disse rettsprinsippene illustrerer farene som desinformasjon utgjør i en politisk kontekst.

Effektene av hackerangrep

Et annet sentralt tema under medierettighetsdagene var påvirkningen fra hackerangrep på rapportering, som er spesielt økende før valg. Beate Bias og Susann Michalk fra Märkische Oderzeitung rapporterte om direkte erfaringer med slike angrep. Disse hendelsene førte ikke bare til tap av brukere og tillit blant leserne, men også til en økning i fiendtlighet mot journalister.

Bias la merke til at argumenter ikke lenger teller i diskusjoner og tonen blir hardere. Michalk på sin side understreket viktigheten av åpenhet og å forholde seg ærlig til feil i media for å gjenopprette tilliten. Prof. Dr. Johannes Weberling understreket at medier som streber etter å være seriøse vil bli belønnet i en juridisk sammenheng.

Teknologiske sikkerhetstiltak ved valg

De gjeldende rammebetingelsene for sikring av valgbehandlingen ble også diskutert. Mange kommuner og valgorganer bruker IT-teknologi for å fastslå de foreløpige valgresultatene. Det er deres ansvar å velge og på en ansvarlig måte sikre maskinvaren og programvaren som brukes. Federal Office for Information Security (BSI) støtter denne innsatsen for å forhindre cyberangrep på IT-infrastrukturen.

Et slikt angrep vil kunne forsinke kunngjøringen av de foreløpige valgresultatene, og det er derfor av stor betydning at sikkerheten til systemene som brukes er garantert. Det endelige valgresultatet, som er avgjørende for sammensetningen av den nye Forbundsdagen, offentliggjøres vanligvis rundt tre uker etter valget.

Samlet sett fremhevet Frankfurt Media Law Days dagens utfordringer og juridiske rammeverk som journalister og mediebedrifter må møte i forbindelse med valg og tilhørende desinformasjon. Dialog om seriøs rapportering er fortsatt viktig for å styrke tilliten til media og forhindre mulig manipulasjon.

For mer informasjon om de juridiske aspektene ved desinformasjon og valgrapportering, besøk rapportene på europa-uni.de og bundeswahlleiterin.de.