Prisvinner Szangolies: Nye perspektiver for artsbeskyttelse!

Prisvinner Szangolies: Nye perspektiver for artsbeskyttelse!

28. april 2025 ble Leonna Szangolies, en ung vitenskapsmann ved University of Potsdam, tildelt den prestisjetunge Elton-prisen 2024 fra "Journal of Animal Ecology". Forskningen hennes belyser de komplekse sammenhengene mellom bevegelse, metabolisme og biologisk mangfold i fragmenterte landskap. Målet med studien deres er å forbedre forståelsen av arters sameksistens ettersom verden står overfor betydelige miljøendringer. Ved å bruke en individbasert modell, simulerte Szangolies artssamfunn, og tok hensyn til bevegelsesatferd og energimetabolisme.

Resultatene av deres forskning viser at energibalansen og sameksistensen av arter er korrelert. Szangolies fant at det høyeste mangfoldet og sameksistensen ble observert når habitatfragmenteringen var moderat, og banet vei for nye, praktiske bevaringsstrategier. Hun uttrykte sin glede over prisen, som falt sammen med ferdigstillelsen av doktorgradsavhandlingen hennes. Szangolies har en bachelorgrad i biomatematikk og en mastergrad i økologi, evolusjon og naturvern fra University of Potsdam.

Kobling mellom forskning og praksis

Szangolies arbeid vil være viktig ikke bare for teoretisk økologi, men også for praktisk implementering i naturvern. Utviklere av bevaringsstrategier kan bruke funnene sine til å finne bærekraftige løsninger for å bevare biologisk mangfold i fragmenterte naturtyper. Dette aspektet blir spesielt relevant ettersom dagens forskning viser at tap av habitat og fragmentering kan redusere biologisk mangfold betydelig.

En ny studie ledet av University of Michigan, German Center for Integrative Biodiversity Research og Martin Luther University Halle-Wittenberg antyder at store, uforstyrrede landskap tjener biologisk mangfold generelt bedre enn fragmenterte områder. Denne studien, publisert i tidsskriftet Nature, undersøker 4006 arter på 37 steder over hele verden og viser at fragmenterte landskap er vertskap for i gjennomsnitt 13,6 % færre arter i små habitatskalaen og 12,1 % færre i landskapsskalaen.

Debatten om habitatfragmentering

I økologidebatten er det uenighet om store, små, fragmenterte områder eller større sammenhengende landskap bør beskyttes bedre. Mens økologer er enige om at tap av habitat og fragmentering har en negativ innvirkning på biologisk mangfold, viser studieresultatene at hovedsakelig generalister overlever i fragmenterte områder. Denne informasjonen er avgjørende for den fremtidige retningen for bevaringsstrategier.

Studien viser at økningen i beta-mangfold i fragmenterte landskap ikke kompenserer for tap av artsmangfold på landskapsnivå. Gonçalves-Souza, en medforfatter av studien, oppfordrer naturvernsamfunnet til å fokusere på å gjenopprette skoger i stedet for kun å krangle om habitatfragmentering. Gjentatt bevaring av naturlige habitater kan spille en avgjørende rolle for å opprettholde det globale biologiske mangfoldet på lang sikt.

Oppsummert gir både Szangolies' forskning og nyere studier om habitatfragmentering verdifull innsikt for bevaring. I en tid hvor beskyttelse av biologisk mangfold er en topp prioritet, er det avgjørende å utvikle og implementere passende strategier for å beskytte og gjenopprette gjenværende habitater på en bærekraftig måte.