Revolusjon i rettsvesenet: Hvordan AI endrer vår konstitusjonelle stat!

Revolusjon i rettsvesenet: Hvordan AI endrer vår konstitusjonelle stat!

8. oktober 2025 vil digitaliseringens utfordringer og muligheter stå i fokus for diskusjoner i rettsvesenet. Transformasjonen drevet av elektroniske filer og automatiserte analyseprosesser kan ikke lenger stoppes. Eric Witte, akademisk ansatt ved ZfRV, understreker den sentrale betydningen av strategiske hensyn for lovlig implementering av kunstig intelligens (AI) i bedrifter og rettsvesen. Målet må være å garantere grunnleggende rettigheter, databeskyttelse og rettferdighet og dermed styrke tilliten til automatiserte beslutningsprosesser. [b-tu.de] rapporterer at EUs medlemsland må implementere AI-loven innen august 2026, som er ment å gjøre bruken av AI tryggere.

AI-loven kategoriserer applikasjoner etter deres risikopotensial og stiller strenge krav til spesielt høyrisikosystemer. Et slående eksempel på problemene AI kan forårsake i justissektoren er COMPAS-systemet i USA. Dette brukes til å vurdere risiko i strafferettssystemet, og selv om det kan fremskynde prosesser, medfører det potensielle risikoer som diskriminering og mangel på åpenhet. Ifølge Witte anses bruken av COMPAS som uakseptabel i Tyskland fordi det strider mot funnene fra justisforskningen.

Menneskets rolle i rettssystemet

Mennesker og deres rettferdighet bør utgjøre det sentrale prinsippet for rettsstaten, inkludert jakten på rettferdige resultater og transparente beslutningsprosesser. Urettferdigheter, advarte Witte, setter befolkningens tillit til institusjonene og til selve rettsstaten i fare. Cottbus Media Law Days, som er en del av masterstudiet «Business Law for Technology Companies (M.B.L.)» ved BTU Cottbus-Senftenberg, skal gi rom for slike viktige diskusjoner. Dette studiet retter seg spesifikt mot industriingeniører, advokater og humanistiske forskere med erfaring i å rådgi eller håndtere juridiske spørsmål i teknologibedrifter.

Parallelt med utviklingen i Tyskland vil Europarådets AI-konvensjon bli vedtatt 17. mai 2024, som representerer et ytterligere viktig skritt i reguleringen av AI. dr-datenschutz.de fremhever at denne konvensjonen tar sikte på å sikre at AI-systemer er kompatible med menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten. Dette regelverket er et resultat av samarbeid mellom 46 medlemsland og andre interessenter og går langt utover nasjonalt regelverk.

Utfordringer og unntak

Mens AI-konvensjonen postulerer viktige normer, kritiserer sivilsamfunnet at unntak – spesielt med hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser og forsknings- og utviklingsaktiviteter – kan sette beskyttelsen av menneskerettigheter og demokratiske prinsipper i fare. European Data Protection Supervisor uttrykker også bekymring for de generelle bestemmelsene og mangelen på spesifikke forbud for visse AI-applikasjoner.

I denne sammenhengen, med vedtakelsen av AI-loven 21. mai 2024, opprettet den tyske forbundsregjeringen et viktig juridisk rammeverk for å fremme tillit til AI-teknologier og fremme innovasjon i Europa. [bundesregierung.de] forklarer at AI-loven regnes som verdens første omfattende sett med regler for AI i EU og følger en risikobasert tilnærming. Høyere risiko krever strengere krav når det gjelder å beskytte grunnleggende rettigheter og sikre gjennomsiktighet for AI-applikasjoner.

De neste trinnene er avgjørende: EUs medlemsland er forpliktet til å implementere AI-loven i nasjonal lovgivning. Tyskland har satt seg som mål å fungere som et ledende sted for AI-teknologier ved å sette opp AI-servicesentre, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Dette vil ikke bare styrke den økonomiske situasjonen, men også optimalisere det juridiske rammeverket for å yte rettferdighet til bruken av AI i en juridisk kontekst.