Revolusjonerende blodprøve: tidlig påvisning av insulinresistens i hjernen!
Forskere ved University of Potsdam oppdager epigenetiske markører for tidlig påvisning av insulinresistens og Alzheimers sykdom – publisering i "Science Translational Medicine".

Revolusjonerende blodprøve: tidlig påvisning av insulinresistens i hjernen!
Forskere ved det tyske senteret for diabetesforskning (DZD) har gjort revolusjonerende fremskritt når det gjelder å identifisere insulinresistens i hjernen. Disse nylige funnene, publisert i tidsskriftet Science Translational Medicine, pek på nye epigenetiske markører som kan oppdages ved en enkel blodprøve. Denne innovative tilnærmingen kan revolusjonere tidlig oppdagelse av ikke bare type 2 diabetes, men også Alzheimers sykdom.
Insulinresistens er en tilstand som ikke bare er assosiert med type 2-diabetes, men som også kan forekomme ved type 1-diabetes. Ved type 1 diabetes krever pasienter ofte høyere doser insulin for å kontrollere blodsukkeret, noe som kan resultere i økte glukosekonsentrasjoner i blodet. Estimater viser at én av ti personer med type 1 diabetes er påvirket av insulinresistens, også kjent som dobbel diabetes.
Nye epigenetiske markører
Studien identifiserte svimlende 540 CpG-steder preget av endrede metyleringsmønstre som kan hjelpe til med å skille mellom mennesker med og uten insulinresistens i hjernen. Den høye nøyaktigheten av resultatene, som varierer mellom 83 og 94 prosent, ble bekreftet av to uavhengige kohorter med 33 og 24 deltakere. I tillegg var det en korrelasjon mellom blod- og hjernemetylering for 98 av de identifiserte CpG-stedene.
Gener lokalisert på disse CpG-stedene spiller nøkkelroller i nevronal utvikling, synapsedannelse og signaloverføring. Disse epigenetiske markørene kan tjene som et verdifullt screeningsverktøy for tidlig identifisering av risikopasienter. Forskergruppens mål er et standardisert testpanel bestående av disse 540 markørene.
En enkel blodprøve for tidlig oppdagelse
Evnen til å oppdage insulinresistens i hjernen med en enkel blodprøve ville vært et betydelig fremskritt. Til nå var deteksjon tidkrevende og kostnadskrevende fordi det ikke eksisterte pålitelige biomarkører. Kunnskapen som oppnås kan bidra til å utvikle målrettede behandlingsstrategier og sette i gang forebyggende tiltak som kan redusere forekomsten av type 2 diabetes og Alzheimers sykdom.
Det er imidlertid fortsatt uklart om disse epigenetiske signaturene også kan brukes til tidlig påvisning av nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers. Fremtidige studier bør avklare dette spørsmålet. Forskerteamet har allerede planer om å videreutvikle oppdagelsen og gjøre den tilgjengelig for klinisk bruk.
Insulin spiller en sentral rolle i metabolismen og har viktige effekter på kognitive funksjoner, appetittregulering og energibalanse. Høyere nivåer av insulinresistens kan derfor ha alvorlige helsekonsekvenser, inkludert fedme og Alzheimers sykdom, noe som understreker viktigheten av denne forskningen ikke bare på individnivå, men også på samfunnsnivå.
Oppsummert representerer DZD-funnene et lovende skritt mot bedre tidlig oppdagelse og behandling av insulinrelaterte sykdommer. Den vidtrekkende innvirkningen på helsetjenester og behandlingstilbud kan være betydelig og bør overvåkes nøye i årene som kommer. For personer med diabetes, enten det er type 1 eller type 2, representerer dette håp om forbedret livskvalitet og helsetjenester.