Russlands hemmelige angrep: Hvordan Tyskland er truet!

Russlands hemmelige angrep: Hvordan Tyskland er truet!

Mandag 22. september vil en lesning med tittelen «The Russia Network – How the Kremlin is attacking German democracy» finne sted ved European University Viadrina i Frankfurt (Oder). Arrangementet begynner klokken 18.00. i Gräfin Dönhoff-bygningen, rom GD 102. Foredragsholder er Dr. Susanne Spahn, en anerkjent østeuropeisk historiker og statsviter. Foredraget hennes fremhever Russlands innflytelse på politiske krefter i Tyskland som representerer pro-russiske posisjoner og analyserer Moskvas strategier siden annekteringen av Krim i 2014.

Temaet vurderes også i sammenheng med den nåværende geopolitiske konflikten, spesielt med tanke på Russlands aggressive krig mot Ukraina. Fokus er på aspekter som informasjonskrigføring, desinformasjon, propaganda samt sabotasje- og nettangrep som har til hensikt å destabilisere vestlige demokratier. Disse funnene er basert på vitenskapelige analyser og personlige erfaringer som Dr. Spahn delte i sin bok "The Russia Network - How I become an understanding of Russia and why I can't longer be one today".

Hybrid krigføring og sabotasjehandlinger

Russland har i økende grad utført hybridangrep mot Tyskland de siste årene. Disse inkluderer blant annet spionasje, sabotasje, droneovervåking og desinformasjon, som rapportert av ZDF. Flere hendelser, inkludert skade på hundrevis av biler på senvinteren ved å sprøyte inn konstruksjonsskum i eksosanlegg, peker på mulig russisk bakgrunn. Sikkerhetsbyråer i Europa har økt sin årvåkenhet for å møte slike trusler siden starten av Ukraina-krigen.

General Carsten Breuer, generalinspektør for Bundeswehr, sier at hybridangrep på Tyskland nå er vanlig. Russlands taktikk holder seg ofte under terskelen for militær konflikt, noe som forhindrer en reaksjon i henhold til artikkel 5 i NATO-traktaten. Til tross for denne forsiktige strategien, merker mange i Tyskland effektene, det være seg gjennom cyberangrep eller gjennom direkte spionasjestøttede sabotasjehandlinger, som i økende grad setter kritisk infrastruktur i fare.

Gerasimov-doktrinen og dens implikasjoner

Russlands hybride krigføring har som mål å kombinere militære og ikke-militære midler. Den såkalte Gerasimov-doktrinen beskriver denne tilnærmingen, som unngår risikoen for åpen konflikt. Denne strategien støttes først og fremst av Russlands militære etterretningstjeneste GRU, som også er ansvarlig for å gjennomføre hemmelige operasjoner. GRUs enhet 29155 spiller en nøkkelrolle i dette og har gjort seg bemerket tidligere gjennom sabotasje, som kuppforsøket i Montenegro i 2016.

Russlands teknikker, inkludert desinformasjon og nettangrep, har økt i kompleksitet og hyppighet de siste årene. Angrep på valgprosesser, slik som ved valget i USA i 2016, samt spredningen av falske videoer i Tyskland illustrerer rekkevidden til disse oppdragene. Sikkerhetskretser melder til og med om en økning i droneoverflyvninger over militære installasjoner og industriområder for å teste forsvarets reaksjoner.

Den kommende lesningen vil derfor ikke bare tjene som en akademisk undersøkelse av temaet, men også som en viktig plattform for utveksling mellom forskere, kunstnere og journalister. Deltakelse i arrangementet er ikke bare en indikasjon på det økende behovet for bevissthet om hybride trusler, men kan også sees på som en del av en bredere diskusjon om fremtiden til demokratiske institusjoner i Europa. Alle som er interessert kan registrere seg på e-post til warsensing@europa-uni.de innen 15. september.