Videoaktivisme på den sosiale nettet: Nye strategier for politisk protest!

Videoaktivisme på den sosiale nettet: Nye strategier for politisk protest!

Bruken av videoer på det sosiale nettet har etablert seg som et viktig verktøy for sosiale og politiske debatter. I anledning det pågående forskningsprosjektet «Attention strategies of video activism on the social web» ble det klart at sivilsamfunnsbekymringer som forpliktelse til menneskerettigheter, miljøvern og motstand mot krig ofte er vanskelig å formidle. For å nå et bredere publikum, må aktører utvikle innovative måter å designe, produsere og distribuere videoer på. Som Babelsberg Film University ( Filmuniversitetet ) rapporter, strategier for videoaktivisme viser både muligheter og risikoer i sammenheng med politiske tvister på det sosiale nettet.

Forskningsprosjektet, ledet av Dr. Chris Tedjasukmana fra Free University of Berlin, samt Prof. Dr. Jens Eder og Prof. Dr. Britta Hartmann, er dedikert til å undersøke kampanje- og mobiliseringsvideoer fra ulike frivillige organisasjoner. Denne analysen fokuserer på langsiktige strategier og spontane taktikker for å skape politisk oppmerksomhet. Å identifisere tiltak for å effektivt lage og distribuere videoinnhold er en av hovedutfordringene som vil bli undersøkt i perioden 2018 til 2021. Prosjektet er finansiert av Volkswagen Foundation.

Utfordringer og dilemmaer

Et sentralt problem innen videoaktivisme er regelverket pålagt av nettalgoritmer, som favoriserer innhold fra partier, selskaper og politisk propaganda. I tillegg kommer den økende mengden nettvideoer som er tilgjengelig, noe som kan føre til overmetning og medfølelsestretthet blant seerne. Aktører fra frivillige organisasjoner og aktivistgrupper bruker derfor kreative annonseringsstrategier for å tiltrekke brukernes oppmerksomhet. Dette inkluderer originale videoer og bruk av hashtags, for eksempel #BlackLivesMatter, for å få ekstra synlighet.

De involverte står imidlertid overfor et konstant dilemma mellom etiske standarder og behovet for å effektivt spre budskapet sitt. Disse spenningene former diskursen om effektiviteten av politisk kommunikasjon i den digitale tidsalderen. Forskningen følger opp fra det forrige prosjektet «Motion Images 2.0» og har som mål å øke bevisstheten om dagens utvikling og øke mediekunnskapen.

Digital deltakelse og demokrati

I sammenheng med digital deltakelse og dens innflytelse på demokrati og sivilsamfunnsengasjement, er det ikke overraskende at sosiale nettverk spiller en viktig rolle. De analytiske tilnærmingene viser hvor mye antall sosiale relasjoner har økt gjennom disse plattformene. Som Federal Agency for Civic Education ( bpb ) forklarer at nettverk kan sees på som en ny valuta for popularitet, med sosiale medier som revolusjonerer den raske spredningen av appeller om hjelp og solidaritet.

Studieresultatene illustrerer imidlertid også risikoen ved den digitale verden: mobilisering av støtte avhenger sterkt av tilgjengelighet av ressurser, individuell motivasjon og effektiv henvendelse til målgruppen. Endringen i mobiliseringsdynamikk har gjort at personlig tilnærming er avgjørende for aktiv deltakelse. Sosiale nettverk muliggjør direkte kontakt, men kan også føre til en flom av forespørsler om hjelp og oppfordringer om støtte, noe som undergraver engasjementet til potensielle støttespillere.

Et annet aspekt som vil være viktig for fremtidig forskning er i hvilken grad det digitale sivilsamfunnet har evne til å skape demokratifremmende kulturer som ligner på den analoge verden. Mens mistillit til institusjoner kan øke, gir digitale plattformer også rom for innbyggerne til å handle aktivt og kontrollerende innenfor den politiske diskursen.