Tollkriger og deres konsekvenser: Eksperter diskuterer globale handelsspørsmål

Tollkriger og deres konsekvenser: Eksperter diskuterer globale handelsspørsmål

Den 18. juni 2025 finner arrangementet «Present Analysis at Lunchtime» sted i rom 102 i Gräfin Dönhoff-bygningen på Europaplatz 1 kl. 13.00. Dette gjøres av Dr. Sonja Priebus modererer og tilbyr en dybdeanalyse av dagens utfordringer i internasjonal handel under temaet "Global handelskrig? Internasjonal politikk og kapitalisme i krise".

Foredragsholderne på denne begivenheten er prof. Dr. Jürgen Neyer, en ekspert på europeisk og internasjonal politikk, og prof. Dr. Sascha Münnich, som spesialiserer seg på sosiologi i økonomi. Diskusjonen vil dekke ulike aspekter av det nåværende handelslandskapet, inkludert tollkriger og økende proteksjonisme sett spesielt mellom USA, Kina og EU. Denne utviklingen har vidtrekkende politiske og sosioøkonomiske dimensjoner som også er viktige for nasjonal økonomisk og handelspolitikk.

Proteksjonisme og dens virkninger

De siste årene har verden vært vitne til en bekymringsfull trend mot proteksjonisme. Jürgen Matthes fra det tyske økonomiske instituttet konstaterer at denne trenden har skutt fart siden finanskrisen i 2008/2009. Mens tollsatsene har blitt gradvis redusert siden 1950-tallet, har den amerikanske regjeringen under president Donald Trump satt i gang en reverseringsprosess som øker tollsatsene igjen. Denne tilnærmingen har ikke bare anstrengt handelsforbindelsene mellom ulike land, men har også en betydelig innvirkning på globale produksjonsnettverk og verdikjeder.

Global Trade Order, etablert etter andre verdenskrig, var ment å redusere tollsatser og unngå ulikhet. Verdens handelsorganisasjon (WTO), grunnlagt i 1994, ser sitt oppdrag som å fremme liberaliseringen av verdenshandelen, men den har ingen kontroll over innføringen av toll. I henhold til WTO-regler kan tollsatsene bare økes i tilfeller av trusler mot nasjonal sikkerhet.

Effekten av tollsatser på den globale økonomien

Situasjonen kompliseres ytterligere av at større land generelt er bedre i stand til å håndtere tolltvister enn mindre. Mens tariffer tradisjonelt tjener til å beskytte innenlandske leverandører og generere inntekter for stater, kan de også føre til høyere forbrukerpriser og forstyrre forsyningskjeder. Økonomer advarer om at disse tiltakene ofte genererer tilbakeslag som kan ende i handelskriger.

Fremvoksende økonomier har i økende grad begynt å innføre toll og bevege seg bort fra frihandel. Kinas inntreden i WTO i 2001 førte til at landet etablerte seg som «verdens arbeidsbenk». At USAs handelsbalanse er negativ viser at det er behov for handling på dette området. Tariffer kan spille en støttende rolle i utvalgte bransjer, for eksempel den amerikanske solenergiindustrien. Konseptet "reshoring" fremhever trenden med å bringe bransjer tilbake, men dette kommer med utfordringer, spesielt på grunn av komplekse globale forsyningskjeder.

Arrangementet 18. juni vil også diskutere de politiske konstellasjonene som kan påvirke de nåværende handelseskaleringene. Muligheten til å delta på nett tilbys også, noe som gir mulighet for bredere deltakelse i dette viktige emnet. Det gjenstår å se hvordan den globale handelskrigen vil utvikle seg og hvilke løsninger som vil bli funnet for å desarmere de eksisterende konfliktene.

Ytterligere detaljer finner du i rapportene fra European University, Deutschlandfunk og WTO.