Fremtiden trenger ferdigheter: universiteter i den skiftende digitale tidsalder

Fremtiden trenger ferdigheter: universiteter i den skiftende digitale tidsalder

BTU Senter for vitenskapelig etterutdanning publiserte nylig sitt etterutdanningsprogram for sommersemesteret og inviterer alle ansatte til å utvide sin kompetanse. Det er et tydelig fokus på den såkalte Fremtidige ferdigheter, som blir stadig viktigere innen forskning, undervisning og administrasjon. Viktige temaer dette semesteret inkluderer digital transformasjon, bærekraftig arbeid og smidige metoder.

Universitetene må i økende grad håndtere dagens skiftende forhold og komplekse problemer. I denne sammenhengen er fremtidig kompetanse på tvers av bransjekrav som er ment å gjøre det mulig for fremtidige arbeidstakere å operere effektivt i et dynamisk arbeidsmiljø. Informasjons-, kommunikasjons- og mediesenteret (IKMZ) og Center for Scientific Continuing Education (ZWW) har jobbet sammen med dette målet i prosjektet "Future Skill Readiness" siden 2023.

Tiltak for å forbedre utdanningssystemet

I tillegg til arbeidet til BTU, har Fremtidig misjonsutdanning, et felles initiativ fra Stifterverbandet og dets partnere, spiller en avgjørende rolle. Målet er å forbedre utdanningssystemet og utstyre flere med nødvendig kompetanse, spesielt i kjølvannet av transformasjonsprosesser som digitalisering og kunstig intelligens. Denne utviklingen krever ny kompetanse som i dag ikke undervises i tilstrekkelig grad ved universiteter og utdanningsinstitusjoner.

Ett spesifikt prosjekt er Alliance for Future Skills, som starter i oktober 2024. Dette initiativet har som mål å øke andelen universiteter som integrerer AI-kompetanse og fremtidige ferdigheter i sine utdanningstilbud betydelig. De som er interesserte kan engasjere seg i en av fire tematiske arbeidsgrupper eller i forumet "Fremtidige ferdigheter i arbeidslivet".

Aktuelle utfordringer i utdanningssektoren

Utfordringene i utdanningssektoren skal ikke undervurderes. 2017 Higher Education Index viser at det tyske landskapet for høyere utdanning oppnådde bare 46 poeng på en skala fra 0 til 100, med en beskjeden økning på 5 poeng fra år til år. Mens fagfeltet internasjonal utdanning klarte å overgå målet på 70 poeng med 75 poeng, lever fremgangen på andre områder som yrkes-akademisk utdanning og lærerutdanning ikke opp til forventningene.

Den vedvarende lave andelen studenter på deltids-, fjernundervisnings- eller videreutdanningskurs samt nedgangen i videreutdanningsmasterkurs reiser alarmerende spørsmål. Til dags dato har arbeidslivets behov økt betydelig på grunn av digitale innovasjoner og endringer i sysselsettingsaktiviteter, mens videreutdanning i utdanningssystemet bare gjør sakte fremskritt.

Dette gjør det desto viktigere at det aktivt etterspørres tilbakemeldinger og deltakelse på videreutdanningskurs. Dette er den eneste måten de berørte kan samarbeide om å utvikle et moderne utdanningstilbud som møter kravene til et arbeidsmiljø i rask endring. Selv om de kommende endringene skaper utfordringer, gir de også muligheter for videre opplæring og utvikling av fremtidige ferdigheter.