Future of the Donaumoos: En kamp for økologi og landbruk!

Future of the Donaumoos: En kamp for økologi og landbruk!

Den bayerske Donaumoos, en gang den største myren i Sør-Tyskland, er i fokus for intensive renatureringsarbeid. Ifølge funnene fra en tverrfaglig studie ved Universitetet i Leipzig, som ble publisert i «E&G Quaternary Science Journal», ser det ut til at dreneringen av myra siden slutten av 1700-tallet har skadet dens naturlige karakter alvorlig. Historiske kart dokumenterer de omfattende inngrepene over mer enn 237 år og fremhever de komplekse endringene området har gjennomgått.

Studien identifiserer to hovedfaser av gjenoppbyggingen mellom årene 1788 til 1794 og fra 1907 til 1959. Myren ble åpnet for landbruksbruk gjennom et forseggjort nettverk av grøfter og kanaler, samtidig som Donaus løp ble rettet ut. Til tross for flere renatureringsanbefalinger siden 1980-tallet, har fremgangen med å gjenopprette myra forblitt rudimentær. Strukturelle, historiske sosioøkonomiske forhold kan også hindre prosessen, ettersom konvensjonell landbruksbruk fortsetter å kreve intensiv drenering.

Historiske inngrep og deres konsekvenser

Forskningen viser at den totale lengden på dreneringsgrøftene har holdt seg tilnærmet konstant siden inngrepene. Denne permanente dreneringen setter ikke bare den økologiske funksjonen til myra som karbonlager i fare, men fører også til ytterligere torvsynking. Den historiske rekonstruksjonen av avløpsnettet gir også nye perspektiver for arkeologisk monumentbevaring, da eldre jordhorisonter og torv kan inneholde ukjente arkeologiske lag. Disse funnene beviser at Donau-mosen ble brukt til jakt så tidlig som i mesolitikum og til jernsmelting siden jernalderen.

Nåværende innsats for renaturering fokuserer også på spesifikke modeller for å forbedre vannforholdene i Donaumoos. Et modellforsøk er godkjent i Obermaxfeld med sikte på å demme opp en grøft for å undersøke de økologiske effektene. Dette eksperimentet, avhengig av grunnvannsmodelleringen til Ingolstadt Water Management Office, er ment å forbedre grunnvannsnivået og karakteren til de våte engene, som er viktig for både biologisk mangfold og landbruk. Utfordringene med varierende myrforhold og jordsmonnparametere bør ikke undervurderes.

Strategier for å øke effektiviteten av restaurering av torvmark

Myrenes betydning for klimavern er ubestridt. I Bayern går imidlertid renoveringen bare sakte frem, slik den bayerske delstatsregjeringens klimabeskyttelsesprogram viser. Den fokuserer på naturlig CO2-lagring og gjenoppretting av biologisk mangfold i disse viktige økosystemene. Ideell for vellykket renaturering er en vannstand på 0 til 10 cm under den øvre kanten av bakken for å gjenvinne myrenes funksjoner.

En lovende strategi for renaturering er såkalt paludiculture, hvor det dyrkes fukttolerante planter. Disse inkluderer cattails, siv og spagnummose. Disse praksisene bidrar ikke bare til torvvekst, men muliggjør også klimavennlig landbruksbruk. Beite med vannbøfler anses også som bærekraftig fordi de kan bruke myrland samtidig som de støtter habitater for truede arter som vipe.

Det pågående forskningsarbeidet og modelltestene viser en klar trend mot alternative brukskonsepter som kombinerer landbruk og klimavern. Å berike myren og tilpasse tradisjonelle dyrkingsmetoder til de spesielle behovene til fuktig jord kan spille en sentral rolle i den fremtidige utviklingen av Donau-mosen. Det tverrfaglige samarbeidet som er involvert i disse initiativene viser behovet for å forene ulike fagområder for å bevare dette unike økosystemet.

Samlet sett er det å håpe at utfordringene med renaturering vil bli møtt med visdom og teknisk kunnskap for å finne bærekraftige løsninger for den bayerske Donaumoos.