Bakteriestudie: Egoistisk polysakkaridnedbrytning er fokus for forskning

Bakteriestudie: Egoistisk polysakkaridnedbrytning er fokus for forskning

En ny studie med mikrobiolog Greta Reintjes har undersøkt bakterienes rolle i å bryte ned organisk materiale i Kroatias ferskvannssjøer. Resultatene vil bli publisert i fagtidsskriftetCellerapporterpublisert og dokumenterte for første gang mekanismen for "egoistisk polysakkaridnedbrytning" i ferskvannsøkosystemer. Bakterier utfører denne nedbrytningen ved internt å fordøye store polysakkaridmolekyler, noe som kan ha en betydelig innvirkning på tilgjengeligheten av næringsstoffer i disse farvannene.

Forskerne analyserte to innsjøer, den oligotrofe Kozjak-sjøen og den mesotrofe Crniševo-sjøen. Kozjaksjøen har lave nærings- og algekonsentrasjoner og fryser til om vinteren, mens innsjøen Crniševo har høyere næringsinnhold og er i et middelhavsklima. Vannprøver ble tatt i vår- og sommermånedene 2022 og vinteren 2023 og bakteriesammensetningen ble analysert i de ulike årstidene.

Egoistiske bakterier og sesongvariasjoner

I studien viste forskere at egoistiske bakterier var tilstede i begge innsjøene, men intensiteten av aktiviteten deres varierte avhengig av årstid. Spesielt ble det funnet større bakteriemangfold i Crniševo-sjøen og større egoistisk næringsopptak enn i Kozjak-sjøen. Videre økte den egoistiske aktiviteten i innsjøen Crniševo etter planteplanktonoppblomstringen om sommeren, mens denne aktiviteten i Kozjaksjøen toppet seg i næringsfattig vinter.

Det vanligste polysakkaridet som ble behandlet gjennom denne egoistiske nedbrytningen var pullulan, et sukker produsert av sopp. Denne spesialiserte måten å bryte ned bakteriene på kan ha en betydelig innvirkning på næringsnettet i de respektive innsjøene.

Effekten av klimaendringer og fremtidig forskning

Studiens resultater reiser også spørsmål om fremtidige virkninger av klimaendringer på næringsdynamikken i ferskvannssjøer. Forskerteamet planlegger å bruke genomiske metoder for å identifisere relevante gener og enzymer for å studere egoistiske bakterier i flere økosystemer. Dette arbeidet er støttet av finansiering fra DAAD, FEMS Research and Training Grant, DFG og Croatian Science Foundation.

I tillegg nevnes fase 1 av et forskningsprogram for å undersøke påvirkningen av oppvarming på biologiske indekser for vannkvalitet i Sveits. For dette formål ble data fra ulike overvåkingsprogrammer mellom 2010 og 2019 brukt til å analysere effekten av temperaturendringer på lokalsamfunn og dybdemåling av vannkvalitet. Resultatene viste at vannkvalitetstesting vil forbli pålitelig i de kommende årene så lenge det ikke er ekstrem oppvarming. Ytterligere detaljer finner du i artikkelen iØkologiske indikatorerå finne her.

Denne omfattende studien viser den sentrale betydningen av bakterier for økologisk næringssirkulering i ferskvannsøkosystemer og belyser mulige effekter av klimaendringer på disse komplekse biologiske prosessene.