Internasjonal arktisk konferanse: Forskere møtes i Bremen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Internasjonal arktisk konferanse ved Universitetet i Bremen fra 16. til 21. mars 2025: Forskere diskuterer klimaendringer og havrett.

Internationale Arktistagung an der Universität Bremen vom 16. bis 21. März 2025: Forscher diskutieren Klimawandel und Ozeanrecht.
Internasjonal arktisk konferanse ved Universitetet i Bremen fra 16. til 21. mars 2025: Forskere diskuterer klimaendringer og havrett.

Internasjonal arktisk konferanse: Forskere møtes i Bremen!

Universitetet i Bremen forbereder den internasjonale konferansen om arktiske marginer (ICAM), som finner sted fra 16. til 21. mars 2025. Rundt 130 forskere fra ulike disipliner er ventet på dette viktige vitenskapelige forumet, som arrangeres av Institutt for geovitenskap. Målet med konferansen er å fremme internasjonalt samarbeid innen arktisk forskning ved å ta opp ikke bare geovitenskapelige, men også samfunns- og statsvitenskapelige temaer, som f.eks. uni-bremen.de rapportert.

Åpningen av ICAM vil finne sted 16. mars av senator for miljø, klima og vitenskap, Kathrin Moosdorf, og rektor ved universitetet i Bremen, professor Jutta Günther. En sentral begivenhet på konferansen vil være den offentlige kveldsforelesningen 18. mars kl. 19:00. Professor David Cole Mosher fra Geological Survey of Canada vil tale om temaet "UNCLOS: Beyond 200 Miles in the Arctic Ocean". Foredraget tar for seg FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) og de geologisk definerte brukspåstandene i Polhavet. Det som er spesielt verdt å merke seg er at foredraget holdes på engelsk og alle interesserte er hjertelig velkommen til å delta.

Forskning i Arktis og internasjonalt samarbeid

Polarforskningens historie er nært knyttet til oppdagelsesreisene på 1800- og 1900-tallet. Det første internasjonale polaråret fant sted fra 1882 til 1883 og ble organisert av elleve europeiske land og USA. Dette første året la grunnlaget for fremtidig forskning og koordinerte internasjonal vitenskapelig innsats. Totalt ble det gjennomført fire internasjonale polarår, det siste fra mars 2007 til mars 2009. Fokuset for disse forskningsprosjektene er mangfoldig og spenner fra klimatologi til biologi til geologi og samfunnsvitenskapelige emner, som kan ses av informasjonen gitt av Umweltbundesamt.de kommer frem.

Tysk forskning i Arktis er sterkt påvirket av institusjoner som Alfred Wegener Institute Helmholtz Center for Polar and Marine Research (AWI) og Federal Institute for Geosciences and Natural Resources (BGR). Mens AWI driver langtidsstasjoner i Arktis, undersøker BGR spesielt perifere områder av Polhavet for å jobbe med temaer som magmatisme og permafrostforskning. Samarbeid med nabolandene er avgjørende for å kunne gjennomføre de vitenskapelige studiene.

Forberedelse til fremtidige utfordringer

I lys av klimaendringene, som medfører drastiske endringer i Arktis og Antarktis, blir forskning stadig mer relevant. Ekstremt vær, havnivåstigning og andre miljøproblemer truer ikke bare økosystemer, men også økonomier og menneskelig velvære over hele verden. Disse utfordringene gjør det viktig å øke kunnskapen om polarområdene for å utvikle strategier for å tilpasse og dempe påvirkninger. Forberedelsene til det 5. internasjonale polaråret i 2032-33 er allerede i gang, så viktigheten av vitenskapelig samarbeid for fremtiden kan ikke overvurderes. For dette formål har International Arctic Science Committee (IASC) og Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) tatt første skritt for å lukke kunnskapshull, som vist på scar-iasc.de er beskrevet.