AI som en helserevolusjon: Medisinens fremtid begynner nå!

AI som en helserevolusjon: Medisinens fremtid begynner nå!

Tanja Schultz, professor i kognitive systemer ved Institutt for matematikk og informatikk, er en del av et internasjonalt forskerteam som publiserte en viktig artikkel i «The Lancet Infectious Diseases». Dette anerkjente tidsskriftet er kjent for sin dyptgående forskning på infeksjonssykdommer. Artikkelen er første del av en tredelt serie som omhandler kunstig intelligens (AI) og dens anvendelse i helsevesenet. Universitetet i Bremen melder, at artikkelen beskriver de potensielle endringene som AI kan føre til helsevesenet. Det legges særlig vekt på muligheten for å oppdage sykdomsutbrudd tidligere og bedre modellere sykdomsprogresjon. Det betyr at folkehelsetiltak kan planlegges og gjennomføres mer målrettet.

Forskning på AI har også frembrakt lovende tilnærminger innen medikamentutvikling. AI kan hjelpe med å oppdage nye aktive ingredienser og identifisere eksisterende medisiner for nye bruksområder. Dette kan redusere utviklingstiden og kostnadene betydelig. Artikkelen tar imidlertid også for seg ulike utfordringer, som fragmentering og data som er vanskelig å sammenligne, samt behovet for klinisk validering av mange AI-modeller. Databeskyttelse og regulering er også sentrale spørsmål som tas opp i denne sammenhengen.

Kunstig intelligens og helsetjenester

Kunstig intelligens har nå etablert seg som en transformativ kraft i helsevesenet. Høyt EUHelse AI hjelper til med å optimalisere ressursallokering ved å forutsi pasientinnleggelser. I tillegg effektiviserer automatisering gjennom AI administrative oppgaver som pasientplanlegging, noe som til slutt fører til kostnadsreduksjoner. Eksempler som tidlig påvisning av sepsis på intensivavdelinger viser at AI kan gjøre diagnostikken betydelig mer presis.

Dette er spesielt aktuelt i en tid hvor digitale helseapplikasjoner øker. For eksempel gjør «Mika»-appen det mulig for kreftpasienter å motta informasjon om sykdommen deres og få personlig støtte. En annen applikasjon er "Diafyt", som hjelper pasienter med type 1-diabetes med å bestemme insulinbehovet ved å ta hensyn til individuell aktivitet og vitale data. Disse typene pasientrettet AI-teknologier demonstrerer hvordan AI implementeres i helsevesenet.

Utfordringer og fremtidsutsikter

Utviklingen innen AI gir imidlertid også utfordringer. Medisinsk effektivitet spiller en avgjørende rolle, spesielt i godkjenningen av AI-baserte medisinske produkter, etterfulgt av pålitelighet og databeskyttelse. Høyt Fraunhofer ISI Det er viktig å tilpasse det eksisterende regelverket for å fremme AI-innovasjoner. EU jobber også med et helsedatarom som skal forenkle utvekslingen av helsedata.

Det nye produktansvarsdirektivet og AI-forordningen, som trer i kraft 1. august 2024, vil også representere viktige skritt i felles utvikling og bruk av AI i helsevesenet. Disse initiativene tar sikte på å overvinne utfordringer og effektivt utnytte fordelene med AI slik at denne teknologien kan transformere helsevesenet over hele linjen.

Fremover vil det være avgjørende å fremme dialog mellom ingeniører, helsepersonell og politikere. Internasjonalt samarbeid om AI i helsevesenet, spesielt med organisasjoner som WHO, vil bli enda viktigere for å utvikle de beste løsningene for pasienter over hele verden.