Ny forståelse: Dette er hvordan hjernen vår spesifikt filtrerer informasjon!
Forskere ved Universitetet i Bremen viser hvordan timingen av nervesignaler påvirker informasjonsbehandlingen i hjernen.

Ny forståelse: Dette er hvordan hjernen vår spesifikt filtrerer informasjon!
Forskere ved Universitetet i Bremen har gjort betydelige fremskritt innen hjerneforskning, og gir dypere innsikt i hvordan den menneskelige hjernen behandler informasjon. Denne oppdagelsen kan ha vidtrekkende implikasjoner for å forstå nevrologiske sykdommer som Alzheimers og ADHD. Spesielt viser forskerne at tidspunktet et signal treffer nerveceller er avgjørende for hvordan informasjon behandles uni-bremen.de rapportert.
I sin studie demonstrerte forskerne ledet av Andreas Kreiter og Eric Drebitz at hjernen vår spesifikt behandler informasjon når den kommer til bestemte tider, nemlig under korte faser med høy nervecelleaktivitet. Dette fenomenet beskrives ofte som cocktailparty-effekten, hvor hjernen er i stand til å fokusere på en enkelt stemme i et støyende miljø. Men til nå var det uklart hvordan hjernen velger og behandler relevant informasjon. Ved å studere den selektive ledningen av stimuli hos rhesus-aper, var forskerne i stand til å oppnå innsiktsfulle resultater.
Mekanismer for informasjonsbehandling
Et sentralt funn av studien er at overføring av informasjon i hjernen avhenger av timing. Nevroner viser aktivitet som veksler i sykluser på 10 til 20 millisekunder, med perioder med økt og redusert mottakelighet. Et signal må komme nøyaktig kort tid før toppen av den aktive fasen for å ha en avgjørende innflytelse på nevronenes oppførsel, understreker Dr. Eric Drebitz i t-online.de. Som en del av eksperimentene deres fant teamet at kunstige signaler bare påvirket aktiviteten til nervecellene hvis de ble plassert i riktig tidsvindu - feil tid førte imidlertid til forstyrrelser i oppgavebehandlingen.
Disse funnene åpner nye perspektiver på mekanismene som kontrollerer selektivitet i informasjonsbehandling. Studien, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet «Nature Communications», gir ikke bare grunnleggende innsikt i hvordan hjernen fungerer, men også verdifulle impulser for utvikling av mer presise modeller for diagnostisering og behandling av nevrologiske sykdommer.
Relevans for medisin og teknologi
Resultatene av forskningsarbeidet er av betydelig betydning for medisinen. De kan bidra til å bedre forstå problemene med selektiv prosessering og informasjonslagring ved sykdommer som Alzheimers og ADHD. Med en forbedret forståelse av de nevronale mekanismene kan nye tilnærminger for behandling av disse sykdommene utvikles. I tillegg har funnene potensial til å fremme utviklingen av hjerne-datamaskin-grensesnitt og kunstig intelligens ved å bidra til å forstå interaksjonene i hjernen mer presist.
De pågående forskningsprosjektene ved Ernst Strüngmann-instituttet omhandler intensivt spørsmål om selektiviteten til synkroniseringsprosesser og det funksjonelle hierarkiet til hjerneområder. Med nye opptaksteknikker som tilbyr høyere romlig oppløsning, er målet å forstå aktiviteten til nerveceller enda bedre mpg.de skissert.