De mørke sidene til influencere: psykologi bak medieforbruk!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Forskningsprosjekt ved UNI Med Hamburg undersøker den parasosiale påvirkningen av sosiale medier-påvirkere på unge mennesker og deres evne til å danne relasjoner.

Forschungsprojekt an UNI Med Hamburg untersucht parasozialen Einfluss von Social Media Influencern auf junge Menschen und deren Beziehungsfähigkeit.
Forskningsprosjekt ved UNI Med Hamburg undersøker den parasosiale påvirkningen av sosiale medier-påvirkere på unge mennesker og deres evne til å danne relasjoner.

De mørke sidene til influencere: psykologi bak medieforbruk!

De siste årene har brukernes parasosiale engasjement overfor påvirkere økt betydelig. Denne utviklingen har inspirert forskere til ytterligere å undersøke de psykologiske mekanismene bak disse relasjonene. Et planlagt forskningsprosjekt ledet av Prof. Dr. Sonja Bröning fra MSH Medical School Hamburg og Prof. Dr. Andreas M. Brandmaier fra MSB Medical School Berlin har som mål å analysere effektene av parasosialt engasjement på evnen til å ha relasjoner i den virkelige verden. Høyt medicalschool-hamburg.de Den intensive bruken av influencer-innhold kan føre til en relasjonserstatning, som støtter den såkalte kompenserende bruksteorien.

Et sentralt element i prosjektet er utviklingen av spørreskjemaet «Parasocial Influencer Involvement Scale» (PIInS). Dette spørreskjemaet har som mål å kartlegge og validere dimensjonene ved parasosialt engasjement. De første resultatene avslører allerede psykologiske risikofaktorer og mekanismer for engasjement, og understreker behovet for forebyggende tiltak og videre forskning.

Påvirkning av sosiale medier-influenser

I tillegg til det psykologiske perspektivet undersøker en annen studie rollen til sosiale medier-påvirkere (SMI) i informasjonsatferd og meningsdannende prosesser til unge mennesker. Denne studien fokuserer på bruk av sosiale medier for politisk diskurs og viser at SMI fungerer som viktige formidlere av informasjons- og opinionsledere. Til tross for den økende innflytelsen fra SMI, er det imidlertid mangel på empiriske bevis om dens relevans i opinionsdannelsesprosessen, spesielt blant aldersgruppen 14 til 24 år, som i studien av doaj.org ble bestemt.

Studien skisserer også rollen til parasosiale relasjoner (PSB), som kan bidra betydelig til de overbevisende effektene av SMI. Ytterligere funn viser at oppfatninger og tilskrevne kjennetegn ved SMI viser betydelige kjønnsforskjeller. Disse forskjellene er spesielt tydelige i relevansen til SMI for meningsdannelse, som varierer avhengig av type informasjon – enten det er relevant for hverdagen eller politisk.

Funksjoner til influencere

Studieresultatene indikerer at influencere primært utfører funksjoner som underholdning, inspirasjon og orientering. Yngre mennesker ser dem ikke bare som kilder til informasjon, men også som rollemodeller som påvirker deres meninger og atferd. Denne innsikten er avgjørende for å forstå påvirkningen av sosiale medier og betydningen av påvirkere generelt.

De kombinerte resultatene av denne forskningen gir en presserende oppfordring til ytterligere vitenskapelig undersøkelse for å mer nøyaktig forstå de langsiktige effektene av parasosiale relasjoner på sosial interaksjon og individuelle relasjonsferdigheter i den virkelige verden. Disse spørsmålene er spesielt aktuelle i en tid hvor sosiale medier spiller en stadig mer sentral rolle i unges hverdag.