Suche
Mein Konto
Den hemmelige kraften til den indre klokken: Hvordan den styrer helsen vår!
Forskningsgruppen ledet av prof. Angela Relógio ved MSH Medical School Hamburg utvikler innovative metoder for å analysere døgnklokken og dens innflytelse på helse og terapijustering.
Den hemmelige kraften til den indre klokken: Hvordan den styrer helsen vår!
Døgnklokken spiller en sentral rolle i å regulere viktige fysiologiske prosesser i menneskekroppen. Forstyrrelser i denne interne klokken er assosiert med en rekke sykdommer, inkludert søvnforstyrrelser, metabolske sykdommer, psykiske sykdommer og til og med kreft. Medical School Hamburg (MSH), i samarbeid med Charité og andre partnere, har nå utviklet nye tilnærminger for å registrere døgnrytmer mer presist og for å oppdage mulige lidelser på et tidlig stadium. Denne informasjonen kan være avgjørende for persontilpasset medisin, som f.eks medicalschool-hamburg.de rapportert.
Hovedfokuset for forskningen er den ikke-invasive analysen av spytt, som fungerer som et lett tilgjengelig medium for å bestemme døgntilstand. Dr. Angela Relógio, som leder en forskningsgruppe for døgnmedisin og systembiologi, har utviklet en ny prosedyre, TimeTeller®-metoden. Denne metoden analyserer genuttrykk, hormonnivåer som kortisol og subjektive vurderinger av søvnadferd for å identifisere korrelerende markører.
Resultater og fremtidige søknader
Resultatene av studien, som ble utført med 21 friske frivillige, viser signifikante sammenhenger mellom de analyserte døgnmarkørene og deltakernes søvnadferd. Dette bekrefter påliteligheten til den nye analysemetoden og dens potensielle anvendelse i kliniske sammenhenger. Å tilpasse søvn, trening og medisininntak til personlige døgnrytmer kan forbedre pasientenes velvære betydelig bihealth.org forklart.
TimeTeller®-prosjektet har allerede mottatt økonomisk støtte under InnoRampUp-programmet og samarbeider med ulike farmasøytiske selskaper for å validere teknologien ytterligere. Kliniske studier er under planlegging, med særlig fokus på å optimalisere behandlingstider for kreftpasienter. Her kunne tilpasning av terapi til døgnrytmen ikke bare øke effektiviteten, men også minimere bivirkninger.
Cirkadiske mekanismer og deres betydning
Døgnklokken er aktiv i nesten alle celler i kroppen og påvirker en rekke biokjemiske prosesser, inkludert søvn-våkne-syklusen, celledeling og metabolisme. Disse mekanismene er komplekse og er avhengige av et nettverk av gener som regulerer hverandre. Forskning viser at nesten alle levende ting har en døgnklokke som hjelper til med å tilpasse seg jordens dag-natt-rytme, som Max Planck Institute for Biophysical Chemistry viser mpg.de.
En avgjørende del av denne mekanismen er den suprachiasmatiske kjernen (SCN) i hypothalamus, som fungerer som master pacemaker. Dysfunksjon i SCN kan føre til tap av døgnrytme. Å forstå disse biologiske klokkene er avgjørende for å forklare hvordan de reagerer på ytre påvirkninger som lys eller matinntak og hvordan dette kan påvirke helsen. Pågående forskning bidrar til ytterligere å klargjøre døgnklokkens rolle i utviklingen av livsstilssykdommer.
Oppsummert kan den nye innsikten i døgnrytmer ikke bare bidra til tidlig diagnostisering av sykdommer, men også danne grunnlaget for innovative, personlig tilpassede terapier. Integreringen av slike prosedyrer i daglig klinisk praksis lover å øke pasientenes livskvalitet betydelig.