Digital snuoperasjon i arbeidsrett: videoforhandlinger på vei oppover!

Digital snuoperasjon i arbeidsrett: videoforhandlinger på vei oppover!

Den 2. april 2025 fant det lokale møtet for den tyske arbeidsrettsforeningen og Hamburg-foreningen for arbeidsrett sted i auditoriet til Bucerius Law School i Hamburg. Under ledelse av prof. Dr. Matthias Jacobs, visepresident i den tyske arbeidsrettsforeningen, ble sentrale spørsmål om reformen av videohøringer i arbeidsrettssaker diskutert. Birgit Voß Kühler, president for Hamburgs statsarbeidsdomstol og Hamburg forfatningsdomstol, ønsket deltakerne velkommen med en hilsen.

Arrangementet inkluderte flere foredrag fra eksperter som fremhevet ulike aspekter ved videoforhandlingene. Dr. Johannes Bader, leder av dommer ved LAG Baden-Württemberg, snakket om behovet for å forbedre de tekniske kravene til videohøringer. Han understreket at disse nå er en integrert del av prosessen, men at mange tekniske og juridiske krav fortsatt er mangelfulle. Spesielt er den digitale kompetansen til dommerne og standardiseringen av det tekniske utstyret avgjørende, da en fullstendig utskifting av personlige høringer ikke er forutsigbar.

Innblikk i videoforhandlingene

Et annet foredrag av privatlektor Dr. Susanne Schmittat fra Johannes Kepler University Linz diskuterte de juridiske psykologiske funnene på videohøringer. Hun forklarte at videoteknologi påvirker rettskommunikasjon, men bemerket behovet for klare retningslinjer. Disse skal sikre at alle involverte parter i prosessen behandles likt, samtidig som tekniske standarder må forbedres.

Dr. I sitt foredrag diskuterte Stefan Witschen fra universitetet i Köln temaene kollektive forhandlingers autonomi og likebehandling i sammenheng med en gjeldende avgjørelse fra den føderale konstitusjonelle domstolen om kollektivt avtalte nattarbeidstillegg. Han etterlyste mer tilbakeholdenhet fra arbeidsdomstolenes side med å vurdere tariffavtaler og fremhevet kravene for å begrunne skjevbehandling.

Fremgang siden reformen

Et senter for diskusjonen var reformen av bruken av videokonferanser i rettssaker, som trådte i kraft 19. juli 2024. Denne reformerte arbeidsretten og opprettet en uavhengig forskrift for videoforhandlinger med § 50a ArbGG. Disse alternativene var allerede etablert i loven om sivil prosess, men ble sjelden brukt. law-school.de rapporterer at Covid-19-pandemien resulterte i en økning i bruken av videohøringer, noe som fremhevet en justering av det prosedyrerettslige grunnlaget.

Det nyinnførte regelverket åpner for at det kan gjennomføres videohøringer dersom minst én deltaker i saksbehandlingen er til stede via video- og lydoverføring. En dommer kan gi tillatelse til en videohøring etter eget skjønn og må begrunne et avslag. Denne aksepten av videohøringer krever at partene informeres om start og slutt på opptaket og at private opptak ikke er tillatt. I tillegg er det nå mulig å ta digitale bevis, og vitner kan også avhøres via video.

Til tross for fremgang er det bekymringer om den praktiske anvendelsen. Arbeidsadvokater oppfordrer til at det innføres organisatoriske tiltak for bedre å etablere videoforhandlinger. Mens mange advokater støtter større digitalisering av prosedyrer, er det fortsatt uenighet om justeringer av arbeidstidsloven, særlig når det gjelder hjemmekontor og fleksibel arbeidstid, som det fremgår av diskusjonene.

Konferansen ble avsluttet med et sosialt samvær hvor deltakerne kunne fortsette å diskutere temaene som ble tatt opp over kringler og vin. Dette ga et verdifullt bidrag til fremtiden for videoforhandlinger innen arbeidsrett, selv om utsiktene til nødvendige reformer fortsatt er.