Hamburgs innbyggere er med på å forme ting: Sammen for mer grønt og klimabeskyttelse!

Hamburgs innbyggere er med på å forme ting: Sammen for mer grønt og klimabeskyttelse!

Hamburg er på randen av betydelige fremskritt innen innbyggerdeltakelse og klimabeskyttelse. I følge en artikkel av Hamburg University of Applied Sciences Hamburgs universiteter har satt i gang et innovativt eksperiment for innbyggermedvirkning. Denne forskningen er en del av et større initiativ med mål om å synliggjøre vitenskapens sosiale relevans. Den digitale plattformen "beteilige.me" og det tilhørende gipsprosjektet i Hamburg er grunnleggende komponenter i dette arbeidet. Mens førstnevnte har som mål å aktivt involvere innbyggerne i beslutningsprosesser, fokuserer sistnevnte på å gjøre byen grønnere.

Stefanie Hentschel, redaktør ved City of Hamburg, understreker at "Science made in Hamburg"-initiativet oppsto fra en idé fra visepresidentene for forskning ved alle Hamburg-universiteter. Flere institusjoner er involvert, inkludert universitetet i Hamburg, det tekniske universitetet i Hamburg og universitetssykehuset Hamburg Eppendorf. Ti historier har blitt publisert så langt, som dekker emner som effekten av medisiner og bruken av AI for å generere bilder.

Innbyggermedvirkning som en del av klimavernplanen 2050

Et annet viktig aspekt ved den nåværende utviklingen i Hamburg er Bertelsmann-stiftelsens pilotprosjekt for borgerdeltakelse i 2050-klimabeskyttelsesplanen. Denne innbyggermedvirkningsprosessen ble evaluert i samarbeid med Johannes Gutenberg University Mainz. Den føderale regjeringens klimavernplan blir sett på som et sentralt instrument for å nå nasjonale klimamål. I denne sammenheng ble innbyggerne invitert til å delta aktivt i utformingen av klimatiltak. Midtpunktet var «Day of Citizen Dialogue on the Climate Protection Plan 2050», som fant sted 14. november 2015 på fem steder. Denne prosedyren er et eksempel på åpenhet og transparens i politiske beslutninger Bertelsmannstiftelsen rapportert.

I løpet av denne prosessen ble ikke bare innbyggere, men også kommunesammenslutninger og stater involvert for å muliggjøre en bred diskusjon. En ekstra nettdialog kompletterte de fysiske arrangementene og sørget for at innbyggere som ikke kunne delta på stedet også ble hørt.

Deltakelse som en hjørnestein i vitenskapen

Involvering av sivilsamfunnet i forskningspolitikken er av stor betydning for å yte rettferdighet til befolkningens behov og forslag. Etter BMFTR Innbyggere og sivilsamfunnsgrupper er aktivt involvert i dialog med politikk, administrasjon og vitenskap. Dette skjer ikke bare i forhold til klimavern, men også på mange andre områder, som helseforskning. Forskningsmedvirkningsstrategien har som mål å bedre rammebetingelsene for effektiv innbyggermedvirkning. I 2021 ble det stilt over 14 000 forskningsspørsmål, som ble dokumentert i en resultatrapport.

Variasjonen av deltakende formater og de resulterende anbefalingene for å fremme en kultur for deltakelse er et tegn på den økende trenden mot mer åpenhet og inkludering i forskning. Prosjekter som Innbyggerrådet for forskning og Idéløpet gir et verdifullt bidrag til dette. Disse initiativene viser at deltakende tilnærminger til forskning blir tatt stadig mer på alvor og vil ha en viktig innflytelse på framtidig forskningspolitikk.

Samlet sett illustrerer dagens situasjon i Hamburg hvor viktig innbyggermedvirkning er for å forme en klima- og fremtidsvennlig by. Dialogen mellom vitenskap og samfunn blir ikke bare sett på som nødvendig, men også som ekstremt gunstig for alle involverte.