Sult endrer matvanene våre: Ny studie rister opp ernæring!

Sult endrer matvanene våre: Ny studie rister opp ernæring!

En aktuell studie av Universitetet i Hamburg undersøker sammenhengene mellom sult og kostholdsvalg. Under ledelse av Jennifer March og prof. Dr. Sebastian Gluth forsket på hvordan sult påvirker persepsjon og kognitive beslutninger når de velger mat hos 70 voksne fra Hamburg.

Publisert i fagbladet «eLife» gikk deltakerne gjennom to testsløyfer: en gang sulten og en gang mett. Ved valg mellom sunn og usunn mat ble Nutri-Score vist, mens eye tracking ble brukt for å måle forsøkspersonenes oppmerksomhet. Resultatene viser at sultne i økende grad velger mat som smaker godt og tar mindre hensyn til ernæringsinformasjon. Disse beslutningene ble også tatt raskere.

Resultater og implikasjoner av studien

Funnene tyder på at ernæringsmerker som Nutri-Score alene ikke er nok til å oppmuntre til sunne valg. Fremtidige intervensjoner bør fokusere mer på sunne aspekter, for eksempel ved å bruke visuell fremheving. Disse funnene tar opp spørsmålet om i hvilken grad dagens ernæringsmerkesystem faktisk forbedrer forbrukernes faktiske dietter.

Argumentet støttes av videre utvikling innen ernæringsforskning og -politikk. Slik støtter de Forbrukerrådgivningssenter Forslag for å justere Nutri-score for å bedre svare på forbrukernes behov. En planlagt markedssjekk viser nødvendigheten av disse justeringene. Spesielt bemerkelsesverdig er forslaget om å justere referanseverdien for sukkerinnhold i Nutri-Score fra 90 til 50 gram per dag. Dette forslaget er nærmere anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Kulturell påvirkning på spiseatferd

Konteksten for ernæring bekreftes også av kulturelle ideer. En artikkel av Christoph Klotter viser at matvaner er sterkt påvirket av kulturelle påvirkninger. Ulike kulturer har ulike ernæringstradisjoner som påvirker folks atferd og tenkemåte. I det moderne overflodssamfunnet er matinntaket ofte restriktivt kontrollert, noe som reiser spørsmål om selvkontroll og disiplin.

I tillegg bør det bemerkes at spiseatferd læres i opprinnelsesfamilien, noe som øker sosiale klassers innflytelse på spisevaner. For å få til langsiktige endringer i spiseatferd, er ikke kun kunnskap om sunt kosthold alene nok. Profesjonell rådgivning fra økotrofologer eller psykoterapeuter kan være nødvendig.

Diskusjonen om effektiviteten til Nutri-Score og lignende merkesystemer blir stadig mer kompleks fordi den avhenger sterkt av individuelle og kulturelle aspekter ved ernæring. Et samfunnsdekkende arbeid for å fremme sunne matvaner, for eksempel gjennom etablering av grøntområder og lekeplasser, anses som nødvendig for å bedre helsesituasjonen til befolkningen på lang sikt.

Oppsummert krever kombinasjonen av kognitive faktorer, kulturelle påvirkninger og evidensbaserte ernæringstilnærminger en bredere tilnærming for å bekjempe ernæringsrelaterte sykdommer, som f.eks. Medisinsk tidsskrift beskriver.