Fokus på AI-utvikling: Eksperter krever klare regler og etiske standarder!

Fokus på AI-utvikling: Eksperter krever klare regler og etiske standarder!

18. august 2025 ble sentrale aspekter ved reguleringen av kunstig intelligens (AI) diskutert i en livlig paneldiskusjon. Innovasjonsforsker Dietmar Harhoff, tidligere styreleder for den føderale regjeringens forsknings- og innovasjonsekspertkommisjon, påpekte at innovasjonskraften innen AI reiser en rekke fordelingsspørsmål. Spesielt kritiserte han konsentrasjonen av makt i noen få store selskaper, spesielt i Silicon Valley, som blir sett på som farligere enn ideen om autonome superintelligenser. Denne maktasymmetrien krever umiddelbar handling.

Mathias Risse, professor ved Harvard Kennedy School, kompletterte diskusjonen med en moralfilosofisk kritikk av utvikleres aksept av risiko. Han bemerket at i AI-utvikling er det en aksept for en 6% risiko for en "katastrofe", noe som ikke ville være akseptabelt på andre områder, for eksempel luftfart. Dette perspektivet fremhever de etiske utfordringene i utviklingen og anvendelsen av AI.

Kamp mot regulatoriske hull

Et sentralt utsagn i diskusjonen var behovet for at politikk, juss og sivilsamfunn blir mer handlekraftige. Harhoff tok til orde for en europeisk løsning for å regulere AI som ikke hemmer innovasjon og setter klare regler om åpenhet, ansvar og tilgang til data. Diskusjonen fortsatte og det kom frem at ingen land ennå har vedtatt et omfattende juridisk rammeverk for AI, noe som resulterte i et lappeteppe av forskrifter. Disse mangelfulle lovkravene er et hinder for effektiv regulering.

Reguleringsspørsmålene er spesielt eksplosive fordi kunstig intelligens fører med seg kompleksitet og involverer behandling av store, ofte forvirrende datamengder. Hvordan bpb.de forklarer at eksisterende regelverk er utilstrekkelig for å minimere de tilknyttede risikoene og utnytte mulighetene. Det finnes ingen internasjonale retningslinjer for AI-regulering, noe som gjør det vanskelig å reagere effektivt på utfordringene og risikoene ved AI-praksis.

Globale perspektiver og standarder

Et annet sentralt tema for diskusjonen var den internasjonale dimensjonen av AI-regulering. Med sin anbefaling om etisk bruk av kunstig intelligens har UNESCO skapt et internasjonalt rettslig grunnlag som har som mål å fremme menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Denne anbefalingen gir en global referanseramme som inkluderer verdier som personvern, åpenhet, forklarbarhet og ikke-diskriminering unesco.de.

Sammenhengen mellom AI og bærekraftig utvikling er også spesielt viktig. Det kreves at ved bruk av AI skal menneskerettighetene ikke bare respekteres, men at de også skal fremmes aktivt. I denne sammenhengen fremheves føre-var-prinsippet: hvis det er rimelige bekymringer om negative konsekvenser, bør visse anvendelser av AI ikke følges videre.

Etisk skjønn, politisk vilje og samfunnsdebatter er avgjørende for fremtidig bruk av AI. Etter den offisielle diskusjonen ble ytterligere tanker om fremtiden til AI utvekslet over kringler og vin. Det ble klart at utdanning og digital kompetanse samt en aktiv offentlig debatt om utfordringene med AI er avgjørende.