Nye kurs ved Universitetet i Hamburg: Fremtiden møter klimaforskning!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Universitetet i Hamburg lanserer syv nye tverrfaglige studieprogrammer i vintersemesteret 2025, inkludert klimaforskning og AI.

Die Universität Hamburg startet im Wintersemester 2025 sieben neue interdisziplinäre Studiengänge, darunter Klimaforschung und KI.
Universitetet i Hamburg lanserer syv nye tverrfaglige studieprogrammer i vintersemesteret 2025, inkludert klimaforskning og AI.

Nye kurs ved Universitetet i Hamburg: Fremtiden møter klimaforskning!

Universitetet i Hamburg vil presentere et omfattende utvalg av nye studieprogrammer i vintersemesteret 2025. Det tilbys totalt mer enn 180 gradsstudier, som jevnlig tilpasses vitenskapens aktuelle krav og utfordringer. Syv nye bachelor- og masterstudier starter dette semesteret, med særlig fokus på tverrfaglig klimaforskning og kunstig intelligens (AI).

En av de bemerkelsesverdige nyvinningene er bachelorgraden i «Earth System Physics», som er det første fullstendig engelsklærte kurset i sitt slag som ble introdusert ved universitetet. Den erstatter det forrige studiet "Geofysikk/Oceanografi" og integrerer disipliner som geofysikk, oseanografi og meteorologi for å gi studentene omfattende innsikt i klimaforskning. Et annet viktig studieløp er den integrerte bachelorgraden i rettsvitenskap, hvor studentene automatisk får en bachelorgrad dersom de oppfyller modulkravene. Dette gjør forberedelsene til statseksamen mye enklere, da den akademiske graden oppnås før statseksamenene.

Fokus på tverrfaglige tilnærminger

De nye delundervisningskursene, som dekker alevi, islamske og katolske religioner, fokuserer på å fremme interreligiøs dialogferdigheter. Målet er å forberede fremtidige lærere på interkulturell interaksjon i stadig mer mangfoldige klasser. Masterprogrammet "Intellectics: The Science of AI" tilbys også, som kombinerer datateknikk og informatikk med filosofi, etikk og logikk, noe som gjør det til det første i Tyskland.

Klimaforskningen opplever for tiden en revolusjon gjennom bruk av AI-teknologier. Forskere bruker AI for å forbedre klimamodeller og nøyaktig forutsi fremtidige klimascenarier. Naturlover er integrert i matematiske formler, som muliggjør simulering av komplekse klimadata. Superdatamaskiner, som Levante ved German Climate Computing Center (DKRZ) i Hamburg, lagrer over 800 terabyte med data og støtter forskning på klima- og AI-vitenskap. Forskningsgruppen “Climate Informatics and Technologies” ledet av Dr. Christopher Kadow spiller en sentral rolle her ved å skape grensesnitt mellom klima- og informatikkforskning.

Rollen til kunstig intelligens

Kunstig intelligens er nå en integrert del av hverdagen. Systemer som smarthus, ansiktsgjenkjenning eller kjøreassistanse viser den allsidige bruken av AI. Spesielt innen klimaforskning drar forskerne nytte av fremskritt innen datainnsamling og datakraft. Bruk av maskinlæring og dyp læring gjør det mulig å gjenkjenne mønstre i store datamengder, noe som forbedrer nøyaktigheten til klimamodeller, spesielt for storskala parametere som temperatur.

Til tross for lovende fremskritt, er det fortsatt en utfordring å modellere lokale værhendelser som regn eller tordenvær. Forskere tar sikte på å forutsi globale endringer med en nøyaktighet på opptil én kilometer og optimalisere værmeldinger. Tilpasning av IT-teknologier vil være avgjørende for den videre utviklingen innen klimaforskning i fremtiden. Universitetet i Hamburg rapporterer at etableringen av disse nye programmene er ment å hjelpe med å forberede studentene spesifikt for dagens utfordringer og den profesjonelle verden. Dette illustrerer den økende betydningen av den tverrfaglige tilnærmingen i akademisk opplæring og forskning.

For mer informasjon om de nye studieprogrammene, besøk nettsiden Universitetet i Hamburg, og for detaljert innsikt i rollen til kunstig intelligens i klimaforskning, les artikkelen av Vitenskapsguide.