Deltakende forskning: Fokus på fremtidens barne- og ungdomsvern!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

17. juni 2025 vil en lunsjprat om deltakende forskning finne sted ved UNI Med Hamburg med prof. Dr. Olaf Kraus de Camargo.

Am 17. Juni 2025 findet an der UNI Med Hamburg ein Lunchtalk zur partizipativen Forschung statt, mit Prof. Dr. Olaf Kraus de Camargo.
17. juni 2025 vil en lunsjprat om deltakende forskning finne sted ved UNI Med Hamburg med prof. Dr. Olaf Kraus de Camargo.

Deltakende forskning: Fokus på fremtidens barne- og ungdomsvern!

17. juni 2025 fant det sted en lunsjprat ved Fakultet for kunst-, helse- og sosialvitenskap som tok for seg temaet *deltakende forskning*. Gjestetaler var prof. Dr. Olaf Kraus de Camargo fra CanChild Center i Canada, som var tilstede både online og på stedet på Arts and Change Campus. Foredraget bød på internasjonale perspektiver og diskuterte sammenhengen mellom vitenskap og hverdagsliv.

Deltakende forskning har som mål å utforske, forstå og endre sosial virkelighet i partnerskap. Fokus er på frigjøring av marginaliserte grupper, sosial rettferdighet og demokratisering. Samfunnsaktørers deltakelse i forskningsprosesser og deres empowerment er sentrale elementer i denne metodikken. Høyt medicalschools-hamburg.de Denne typen forskning har som mål å forbedre hverdagen til familier, barn og unge og inkludere deres perspektiver i forskningsprosessen.

CanChild Center og dets oppdrag

CanChild Center er internasjonalt kjent og har 78 forskere fra 10 land som publiserte totalt 255 publikasjoner i 2024. Med over 1 million klikk på nettsiden og mer enn 6000 nyhetsbrevabonnenter, har nettverket som mål å bryte ny mark innen barneutviklingsforskning over hele verden. Et aspekt ved CanChild-senterets forskning er inkludering av familier og barn som partnere i forskningsprosessen.

Deltakende forskning har ikke bare funnet referanse i allmennpedagogisk forskning, men har også særlig anvendelse i barne- og ungdomsvernet. Denne formen for forskning vil kunne utvide perspektivene til mottakere og spesialister og føre til mer differensierte forskningsresultater.

Arbeidsgruppen for barne- og ungdomsvern (AGJ) understreker i sitt posisjonsnotat at deltakende forskningsprosjekter innen barne- og ungdomsvern så langt har vært sjeldne, men blir stadig viktigere. Hun etterlyser mer fleksible finansieringsvilkår, opprettelse av trygge sosiale rom og endret forståelse av vitenskapelige roller for å fremme slike tilnærminger. Høyt agj.de Deltakende forskning kan inkludere perspektivene til alle de involverte og dermed oppnå kvalitative resultater.

Utfordringene ved deltakelse

Implementering av deltakende forskning byr imidlertid også på utfordringer. Økt tidsforbruk samt vitenskapelige og etiske implikasjoner er viktige faktorer som må tas i betraktning ved planlegging av slike prosjekter. I Tyskland har barne- og ungdomsvernet så langt vært tilbakeholdne med å gjennomføre slike prosjekter. AGJ observerer også at tillit og det sosiale rammeverket er avgjørende for suksess.

AGJ understreker behovet for å bruke deltakende forskning som et innovativt verktøy for videreutvikling av barne- og ungdomsvernet. Et vellykket eksempel på dette er prosjektene «Demokratiopplæring i barnehager» og «Uledsagede mindreårige flyktninger i Brandenburg», som viser hvordan deltakende tilnærminger kan gi konkrete, positive endringer. Disse satsingene synliggjør hvilken betydning barn og unges perspektiver har på forskning og dens resultater.

Lunsjpraten 17. juni, som av medicalschool-hamburg.de dokumentert, har gitt et verdifullt bidrag til den pågående diskusjonen om deltakende forskning og har belyst sammenhengen mellom vitenskapelige funn og barn og unges virkelige liv.