Politisk engasjement av ideelle organisasjoner: rettigheter og grenser i fokus!

Politisk engasjement av ideelle organisasjoner: rettigheter og grenser i fokus!

I den aktuelle debatten om den politiske aktiviteten til ideelle organisasjoner påpekte Dr. Ruben Rehr, MJur (Oxford), advokat i Hamburg og dosent i skatterett ved Bucerius Law School, de komplekse rammebetingelsene. I den siste episoden av videoserien «Fofftein» forklarer han vilkårene for at en ideell organisasjon kan bli politisk aktiv. Forskriften om ideell status og kravene i partifinansieringsloven er av overordnet betydning.

Federal Finance Court (BFH) har gjort det klart at non-profit selskaper som forfølger politiske formål ikke oppfyller et veldedig formål. Det betyr at politisk virksomhet er tillatt, men må skje innenfor snevre juridiske rammer. Ideelle organisasjoner har lov til å drive politisk virksomhet dersom dette tjener et bestemt formål, som er forankret i § 52 (2) i skatteloven (AO). Rehr understreker at vedtektene til en forening klart må definere hvilke formål den forfølger for ikke å sette dens ideelle status i fare.

Finessene ved politisk aktivitet

Det juridiske skillet mellom politisk virksomhet og ideell virksomhet påvirkes av partiloven. Dette krever identifikasjon av givere for beløp over 500 euro og spesifikke rapporter for større beløp. Non-profit selskaper er pålagt å ikke støtte direkte partipolitikk for å overholde lovkrav og unngå mulig tilbaketrekking av non-profit status.

Enkelte organisasjoner har imidlertid lov til å delta i politiske aktiviteter. Resultatene av høyesterettsavgjørelser viser at ideelle miljøforeninger har lov til å delta i demonstrasjoner og støtte politiske endringer, for eksempel så lenge de holder seg politisk nøytrale. En idrettslag kan også delta i en miljødemonstrasjon uten å miste sin non-profit status, så lenge dette er en sporadisk aktivitet.

Rettspraksis og dens virkninger

BFHs siste rettspraksis viser klare grenser, men også rom for politisk engasjement. Avgjørelser som Attac-organisasjonen, som gikk inn for konkrete politiske mål som innføring av skatt på finansielle transaksjoner og 30-timers uke, illustrerer vanskeligheten. Attacs ideelle status ble opphevet fordi domstolene la til grunn at det forelå et konkret politisk krav. Disse beslutningene antyder at samfunnsopplæring ikke lett kan brukes til å rettferdiggjøre spesifikke politiske standpunkter.

I tillegg er handlingsrommet for politisk aktivitet nært knyttet til organisasjonens lovfestede mål. Politisk virksomhet skal være tydelig forankret i vedtektene. Skattedomstolene kan ikke nedlegge forbud mot politisk virksomhet, men organisasjoner mister ofte sine skatteprivilegier dersom deres virksomhet ikke samsvarer med de lovbestemte formålene.

Oppsummert kan det sies at ideelle organisasjoner kan være politisk aktive så lenge disse aktivitetene er i samsvar med sitt lovfestede formål. Utfordringene og juridiske grensene for disse forpliktelsene blir imidlertid kontinuerlig belyst av pågående diskusjoner i den ideelle scenen, forsterket av innføringen av et lobbyregister og av gjeldende rettsavgjørelser ( law-school.de, bundestag.de, skala-campus.org ).