Psykolog forsker på konflikt – håp om fred gjennom empati!

Psykolog forsker på konflikt – håp om fred gjennom empati!

Den israelsk-palestinske konflikten er fortsatt en av de mest komplekse og følelsesladede sakene i verdenspolitikken. Pågående forskningsprosjekter tar sikte på å redusere de dypt forankrede fiendtlighetene mellom de to gruppene og fremme bedre forståelse av hverandre. Psykolog Timur Sevincer fra Leuphana-universitetet i Lüneburg undersøker de psykologiske mekanismene bak disse konfliktene for å finne måter å fremme åpenhet og dialog.

Prosjektet, som er støttet med midler på 500 000 euro, er i samarbeid med Humboldt University Berlin, den University of California og den Universitetet i Jerusalem. Finansieringen er gitt av Niedersachsen vitenskaps- og kulturdepartementet og Volkswagen Foundation. Prosjektet skal gå over tre år og har som mål å utvikle tiltak som skal bidra til å redusere uforsonlighet.

Følelser i konflikt

Den siste tiden har oppfatningen av konflikten fortsatt å intensivere, spesielt etter terrorangrepene 7. oktober 2023 og de pågående sammenstøtene på Gazastripen. Anti-israelske og anti-arabiske holdninger har økt både i den arabiske verden og i Israel, noe som også merkes i Tyskland og USA. Blant antipatiene som herder frontene er oppfatningen av en trussel mot egen gruppe. Sevincers forskning undersøker hvordan slike oppfatninger kan fremme negative holdninger til andre grupper.

Han supplerte analysen sin med innsikt fra Oliver Fink, en statsviter som studerer den emosjonelle dimensjonen av konflikten. Høyt Universitetet i Basel Konflikten er preget av negative følelser som ydmykelse, hat og sinne, som øker tilhørigheten til vold. Fink, som bodde og forsket i Jerusalem i tre år, beskriver hvordan ydmykende opplevelser, som ved sjekkpunkter, øker viljen til å bruke vold. Slike negative følelser kan forsterkes i en syklus av hevn og gjengjeldelse, slik at fredelige løsninger virker nesten umulige.

Tilnærminger til konfliktløsning

Sevincer undersøker spesifikt om intervensjoner som retter seg mot psykologiske prosesser kan bidra positivt til å påvirke holdninger i konflikt. En tilnærming er å bruke selvbekreftelser for å fremme positive tanker. Dette blir testet i Israel, Tyskland og USA på ulike grupper, inkludert pro-palestinske og pro-israelske aktivister.

Finks forskning viser også at empatiske møter og delte opplevelser av tap kan avbryte spiralen av hat og hevn. Han påpeker hvordan personlige forhold, som det mellom en palestinsk aktivist og en israelsk fangevokter, kan føre til en endring i hjertet. Slike funn er avgjørende fordi de antyder at empati ikke bare kan oppstå ved en tilfeldighet, men også kan fremmes gjennom målrettede meklinger og workshops.

Sevincers studie kunne derfor ikke bare bidra til den vitenskapelige diskusjonen, men også generere praktiske anvendelser for lærere og konfliktløsningsprofesjonelle. Forskningsresultatene skal bidra til å skape videobaserte intervensjoner som kan brukes i praksis. Målet er å fremme mer fredelig sameksistens på lang sikt ved å bedre forstå det emosjonelle og psykologiske grunnlaget for konflikten.