Juridisk kandidat kjemper for reproduktiv rettferdighet og generasjoner!

Juridisk kandidat kjemper for reproduktiv rettferdighet og generasjoner!

Diskusjonen om reproduktive rettigheter har blitt mer intens de siste årene. Professor Dr. Henrike von Scheliha, en anerkjent advokat med en tverrfaglig tilnærming, har spesialisert seg på sin forskning på dette temaet. I et intervju understreket hun at reproduktiv rettferdighet ikke bare har juridiske, men også sosiale dimensjoner. Hennes mål er å styrke stemmene til unge mennesker i politiske prosesser, spesielt med tanke på utfordringene som følger av endrede demografiske forhold.

Von Scheliha bestemte seg tidlig for å studere juss fordi hun lette etter et fag som kombinerte intensivt språkarbeid og sosial relevans. Hun fullførte studiene i Köln og Paris. Hun forsker for tiden på familie- og arverett og har særlig fokus på selvbestemmelsesspørsmål som er viktige både i begynnelsen og på slutten av livet. De sentrale temaene for hennes forskning innen familierett inkluderer foreldreskap, barns rettigheter og demokratisk deltakelse av barn og unge.

Tverrfaglige tilnærminger i forskning

I 2024 grunnla von Scheliha og to kolleger forskningsnettverket «ReproGerecht». Målet med dette nettverket er tverrfaglig forskning på reproduktive rettigheter og forbedring av diskursen om reproduktiv rettferdighet i samfunnet. Særlig er temaene prevensjon, abort, eggdonasjon og internasjonalt surrogati i sentrum for diskusjonen. Hun understreker at likestilling og interseksjonelle aspekter spiller en vesentlig rolle i denne sammenhengen.

I den aktuelle sosiale diskusjonen ser eksperter som von Scheliha at angrepene på reproduktive rettigheter ikke bare påvirker individuelle livsavgjørelser, men også stiller spørsmål ved dype sosiale makt- og eiendomsforhold. I mange land blir disse rettighetene stadig mer begrenset, noe som blir sett på som en del av større kamper om sosiale reproduksjonsforhold under kapitalismen. Denne tilnærmingen krever et interseksjonelt politisk-økonomisk perspektiv som forstår sosial reproduksjon som en del av den generelle sosiale bekymringen og ikke bare som biologisk reproduksjon.

Fremtidsrettet forskning

I lys av de forutsagte demografiske endringene, der én av tre personer vil være over 65 år innen 2050, ser von Scheliha behovet for å vurdere rettferdighet mellom generasjoner som en ytterligere forskningsdimensjon. Hun understreker at det er viktig hvordan unges perspektiver reflekteres i politisk diskurs. Hun ser på et fremtidig råd som en mulighet til å gjøre disse stemmene hørt.

I sitt daglige arbeid verdsetter von Scheliha mangfoldet av undervisning, publikasjoner, prosjekter og utveksling med studenter. Den største utfordringen for henne er imidlertid tidsstyring siden hun jobber med mange prosjekter samtidig. I juni 2024 flyttet hun til Hamburg for å ta opp professoratet og snakker positivt om byens livlighet, dens kulturelle mangfold og samspillet mellom mennesker.

Debatten om reproduktive rettigheter forblir derfor ikke bare et juridisk spørsmål, men snarere en bekymring for samfunnet som helhet som vil fortsette å øke i betydning i årene som kommer. Den stadig skiftende virkeligheten av reproduktive rettigheter krever aktivt engasjement i politisk og sosial diskusjon.

Hvordan Juridisk kurs rapporterer, er sosial reproduksjon under kapitalismen nært knyttet til maktforhold og utbytting. Tilnærmingen til å forstå reproduktive rettigheter som en del av større samfunnskamper er avgjørende for fremtidig forskning og politisk utdanning.

For ytterligere informasjon om emnene til Prof. Dr. Du kan også finne en detaljert oversikt over Henrike von Scheliha Kjønn åpen.