Høyrepopulisme på vei opp: Hvorfor sentrum vakler

Høyrepopulisme på vei opp: Hvorfor sentrum vakler

9. mars 2025 endret de politiske landskapene i Tyskland og Europa seg ytterligere. En ny studie fra Universitetet i Mannheim belyser utviklingen siden slutten av 1970-tallet. Den viser at sentristiske politikeres forsøk på å nærme seg høyrepopulistiske posisjoner ofte ikke gir de ønskete velgergevinstene. I stedet har velgerne en tendens til å forbli lojale mot "originalene" som AfD. Ved å ta i bruk høyrepopulistisk retorikk risikerer konservative partier å miste velgere til AfD, noe som er en bekymringsfull trend.

Spesielt har den langvarige diskusjonen om migrasjon fått politikere som Olaf Scholz og Friedrich Merz til å bevege seg mer mot høyreorienterte posisjoner. Merz trodde han kunne vinne tilbake velgere fra AfD, men taktikken mislyktes, noe som satte ham og deler av CDU under press. Angela Merkel uttrykte bekymring for at Merz sin langsiktige strategi var uholdbar.

Høyrepopulisme i europeisk sammenheng

Trenden mot normalisering av høyrepopulistiske partier siden 1980-tallet er ikke bare et tysk fenomen. Tilsvarende utvikling kan observeres i andre europeiske land. I Østerrike vant FPÖ under Herbert Kickl 28,85 % av stemmene i nasjonalrådets valg i 2024 og er nå den sterkeste styrken. Også i Tyskland oppnådde AfD opptil 30 % av stemmene ved lokale og nasjonale valg i 2014, spesielt i delstatene Sachsen og Thüringen. Prognoser antyder at det potensielt kan nå 20% i det føderale valget i 2025.

Denne utviklingen samsvarer med en bredere analyse i Europa, hvor høyrepartier har fått innflytelse i mange land. Italias statsminister Giorgia Meloni og hennes konservative allianse har en sterk tilstedeværelse på den politiske arenaen, mens Marine Le Pen fortsetter å dominere migrasjonsdiskusjonen i Frankrike. Fremveksten av høyrepopulistiske partier er ofte preget av antidemokratisk og rasistisk harme og utnytter krisesituasjoner som koronapandemien og krigen i Ukraina.

Sosial påvirkning og motstand

Hans Böckler-stiftelsen påpeker at antidemokratiske holdninger ikke bare finnes i utkanten av samfunnet, men også er utbredt i sentrum. Misnøye med sosiale forhold, forsterket av koronakrisen, spiller en avgjørende rolle for mottakelighet for høyrepopulistiske ideologier. 61 % av AfD-velgerne er enige i konspirasjonsmyter om pandemien og viser paralleller til lignende tendenser i sammenheng med Ukraina-krigen.

Det aktive sivilsamfunnet har imidlertid potensial til å motvirke den høyreorienterte trenden. Etter avstemninger gikk hundretusener ut i gatene for å protestere mot normaliseringsrettigheter. Et sterkt engasjement fra fagforeningene kan også være til hjelp for å redusere antidemokratiske holdninger i samfunnet.

Oppsummert kan man si at normaliseringen av høyrepopulismen i Tyskland og Europa avslører dypere sosiale forvrengninger. Politiske institusjoner står overfor utfordringen med å gjenvinne tilliten til befolkningen, samtidig som diskursen om migrasjon, sosial ulikhet og krisen med demokratiske verdier er mer presserende enn noen gang. Mer enn noen gang er det viktig å forstå årsakene til fremveksten av høyrepopulistiske partier og å utvikle effektive motstrategier.

Leuphana rapporterer at... | Böckler Foundation analyserer antidemokratiske holdninger... | Deutschlandfunk observerer internasjonale trender...