Den kollektive forhandlingsautonomi styrket: nattarbeidsavgiftene økte jevnt!

Den kollektive forhandlingsautonomi styrket: nattarbeidsavgiftene økte jevnt!

Den 10. april 2025 gjorde den føderale konstitusjonelle domstolen det klart i en banebrytende kjennelse at de kollektive forhandlingspartiene er bundet av grunnlovens generelle likhetsprinsipp. Dette vedtaket berører særlig regelverket om nattarbeidstillegg og vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for tariffautonomi. Retten fant at alle ansatte skal behandles likt med mindre det foreligger saklige grunner for ulik behandling. Skillet mellom ulike tillegg på 25 % for regelmessig arbeidende nattevaktansatte og 50 % for irregulært ansatte ble ansett som uakseptabel fordi det ikke var saklig grunn for denne differensieringen.

Under saksbehandlingen tok arbeidsgiverne grep mot en kjennelse fra Federal Labour Court, som hadde beordret justering av tilleggsavgiftene. Dette ga en tilleggsavgift på 50 % for alle nattarbeidere og påberopte seg artikkel 3 paragraf 1 i grunnloven, som ikke bare refererer til arbeidstakeres rettigheter, men også klarere definerer tilleggsavgiftene som skal gis. Arbeidsgiverne sendte inn konstitusjonelle klager med henvisning til artikkel 9 paragraf 3 i grunnloven, som beskytter organisasjonsfriheten. Den føderale konstitusjonelle domstolen fant likevel at de kollektive forhandlingspartienes forpliktelse til likhetsprinsippet var ukrenkelig.

Kollektiv forhandlingsautonomi og likhetsprinsippet

Dommen har en klar og direkte tilknytning til kollektiv forhandlinger autonomi. Dommerne slo fast at tariffpartene har "primær korrigerende myndighet" til å korrigere uberettiget ulik behandling. Det betyr at domstolene har lov til å gripe inn, men kun dersom tariffpartene ikke oppfyller sitt ansvar. Ved gjennomgang av regelverket er det fortsatt uklart hvordan arbeidsdomstolene vil reagere dersom tariffpartene ikke klarer å foreta en retting. Relevansen av denne dommen strekker seg langt utover saksbehandlingen som er omtalt her og vil også kunne ha betydning for en lang rekke andre tariffavtaler og deres bonusreguleringer.

Grunnlovsklagene inngitt av professorer og advokater som Prof. Dr. Jacobs og Prof. Dr. Malorny, omfattet over 35 000 sider og angir vekten av dette problemet. Den nøyaktige effekten av avgjørelsen på eksisterende tariffavtaler og fremtidig rettspraksis gjenstår å se, spesielt med hensyn til EU-domstolens krav til antidiskrimineringslovgivning.

Rettspraksis og tariffavtale

Den føderale forfatningsdomstolens avgjørelse er basert på det tidligere rettslige rammeverket, som ser på tariffavtaler som sentrale rettskilder i arbeidsretten. Disse kontraktene regulerer rettighetene og pliktene til tariffpartene og tredjeparter og har både en kontraktsrettslig og en normativ orientering. Standardiseringen fra tariffpartene skjer i samsvar med likhetsprinsippet, som krever ytterligere avklaring i gjeldende rettspraksis. Federal Labour Court hadde differensierte bonusregler tidligere, men denne praksisen har nå blitt stilt spørsmål ved av konstitusjonsdommerne.

Denne grunnleggende beslutningen kunne ikke bare forme den fremtidige praksisen med nattarbeidsbonus, men også belyse de generelle prinsippene om kollektive forhandlingsautonomi og likebehandling i en bredere sammenheng. Tariffpartene kan i fremtiden møte nye utfordringer når de blir stilt overfor kravene i likhetsprinsippet og rettferdige arbeidsforhold.

For fremtiden er den lovgivende og juridiske aksepten av vedtaket fortsatt avgjørende for å oppfylle kravene til likebehandling i arbeidsforholdet og samtidig bevare den kollektive forhandlingsautonomi. Virkningen på antidiskrimineringsloven og mulige reaksjoner fra EU-domstolen avventer fortsatt. Diskusjonen om reform og justering av tariffavtaler vil helt sikkert bli stimulert av denne dommen.

law-school.de rapporterer at... | legal-lawyer-krau.de uttaler at... | bundesverfassungsgericht.de gir informasjon om...