Vitenskap i konflikt: Antisemittisme og ytringsfrihet i fokus

Vitenskap i konflikt: Antisemittisme og ytringsfrihet i fokus

10. mars 2025 startet arrangementsserien «Bucerius Campus Dialogues» på Bucerius Law School, som ble organisert for å markere universitetets 25-årsjubileum. Åpningen, som ble organisert av Bucerius Law Schools Studium generale, ga en plattform for dyptgående diskusjoner om aktuelle sosiale spørsmål, inkludert akademisk frihet, antisemittisme ved universiteter og den føderale regjeringens ekspertisestrategi. Prof. Michael Grünberger, president ved Bucerius Law School, og Katharina Fegebank, andre borgermester i Hamburg og senator for vitenskap, ledet dialogen.

Grünberger og Fegebank diskuterte i sine bidrag hvilke utfordringer politisk press og sosial polarisering utgjør for universitetene. Et sentralt tema var den pågående debatten om antisemittisme og den nåværende Forbundsdagsresolusjonen som omhandler temaet. Denne resolusjonen blir sett på som et svar på økende antisemittisk diskurs i skoler og universiteter og oppfordrer til en klar holdning fra utdanningsinstitusjoner mot antisemittiske fortellinger. Spørsmålet oppstår imidlertid i hvilken grad disse inngrepene kan sette den akademiske friheten i fare Jødisk general upozornet.

Data og tillit til vitenskap

Grünberger presenterte også undersøkelsesdata som illustrerer tillit til vitenskap: Mens i Tyskland bare 9 % av befolkningen stoler på vitenskap, er tallet i USA allerede 23 %. Han tilskrev den økte skepsisen i USA først og fremst til koronapandemien og den tilhørende politiske polariseringen. Fegebank understreket at denne mistillitsdannelsen er forankret i det amerikanske samfunnet og at universiteter bør sees på både som steder for vitenskap og sosiale aktører.

Særlig bemerkelsesverdig er universitetenes ansvar for å sikre både akademisk frihet og beskyttelse mot diskriminering. Diskusjonen dreide seg om behovet for et klart skille mellom ytringsfrihet og beskyttelse mot diskriminering. Grünenberger påpekte at universiteter i økende grad blir bedt om å kritisk adressere antisemittisme uten å hindre legitim kritikk av israelsk politikk. Denne doble utfordringen møtes av Berlin politikk nøye observert.

Forebygging og refleksjon

Forbundsdagsresolusjonen representerer ikke bare en reaksjonsmekanisme på økende antisemittisme, men reiser også viktige spørsmål om grensene for hva som kan sies. Kritikere advarer om at slike standarder kan begrense den akademiske friheten. Universitetene står overfor utfordringen med å fungere som rom for nyanserte perspektiver uten å krysse normative grenser som kan begrense debatter unødvendig.

Prof. Manuel J. Hartung, administrerende direktør i ZEIT STIFTUNG BUCERIUS, advarte om at universiteter må spille en viktig rolle i å bekjempe desinformasjon. Dette krever imidlertid også kritisk refleksjon over eget undervisningsinnhold og metodene for å formidle kunnskap. De Jødisk general understreker at universiteter regelmessig må forholde seg til foranderligheten til antisemittiske fenomener for å fungere både som utdanningsinstitusjoner og som beskyttende rom for unge jøder.

Samlet sett er "Bucerius Campus Dialogues" et skritt i riktig retning for å fremme de presserende diskusjonene mellom vitenskap, politikk og samfunn. I fremtiden vil serien av arrangementer fortsette å representere høydepunktene for kunnskapsoverføring og sosial dialog i Hamburg.