Demografisk krise i Russland: Putins desperate kamp for fremtiden!

Demografisk krise i Russland: Putins desperate kamp for fremtiden!

Tirsdag 1. april kl. 18.00 vil en forelesning av Ivan Krastev med tittelen «The Return of the Future and the Last Man: Politics of Demographic Imagination» finne sted ved Research College for Human Sciences i Bad Homburg. Krastev, født i 1965, er styreleder for Center for Liberal Strategies i Sofia og Albert Hirschman Permanent Fellow i Wien. Analysen hans vil fokusere på demokratiets fremtid og årsakene til at mange mennesker vender seg bort fra det. Arrangementet vil bli åpnet av prof. Johannes Völz, en amerikansk studieforsker og medtaler for John McCloy Transatlantic Forum. Deltakelse krever påmelding innen 27. mars kl anmelde@forschungskolleg-humanwissen.de.

Krastev har gjort seg bemerket gjennom sine jevnlige bidrag til Financial Times og har gitt ut flere bøker de siste årene, blant annet «The light that went out» (2021) og «European Twilight» (2017). Hans arbeid har blitt tildelt Jean Améry-prisen for europeiske essays (2020) og Lionel Gelber-prisen (2020). John McCloy-forelesningene, der Krastev taler, er allerede holdt av kjente personligheter som Charles A. Kupchan og Sigmar Gabriel og fremhever viktige temaer i transatlantiske forhold.

Demografiske utfordringer i Russland

Krastevs foredrag finner sted på bakgrunn av globale demografiske endringer. Spesielt Russland står overfor en betydelig befolkningsnedgang, noe president Vladimir Putin oppfatter som et alvorlig problem. Siden slutten av Sovjetunionen har landet mistet rundt 17 millioner mennesker. Fruktbarhetstallene i mange samfunn, inkludert Russland, faller kraftig, og mange land når ikke de nivåene som er nødvendige for å opprettholde befolkningen. Dette påvirker både rike og fattige nasjoner så vel som sekulære og religiøse samfunn.

Kjønnsspesifikk dødelighet i Russland er ekstremt høy; I gjennomsnitt lever kvinner nesten 12 år lenger enn menn. Den nåværende demografiske situasjonen oppfattes av Putin som et sikkerhetsproblem fordi det truer hans makt og Russlands innflytelse. Fremskrivninger tyder på at landets befolkning kan krympe til mellom 74 og 112 millioner innen 2100. Gitt disse utfordringene kan krigen i Ukraina bli sett på som et forsøk på å integrere etniske russere og utvide befolkningen. Annekteringen av Krim i 2014 tilførte rundt 2,4 millioner etniske russere Russland.

Putins politikk for befolkningsbevaring

Putins politiske tankesett ser på demografisk tilbakegang som en eksistensiell trussel, tolket som en form for krig mot utsletting av russisk kultur. Kreml skylder lave fødselstall på vestlig påvirkning, spesielt feminisme og LHBTQ-politikk. Putin og hans støttespillere frykter at Vesten prøver å undergrave Russlands demografiske vitalitet.

I tillegg er krigen i Ukraina bevisst knyttet til massebortføring av barn som blir handlet til Russland og adoptert inn i familier. Så Putin ser på Ukraina som en potensiell kilde til fremtidige russiske statsborgere. Denne dynamikken representerer ikke bare en geopolitisk konflikt, men også en dyp demografisk utfordring som fundamentalt kan endre Russlands sosiale struktur.