IPBES-rapport: Haster for overgangen til bærekraft!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

UNI Kassel fremhever IPBES-rapporten om transformativ endring og dens betydning for bærekraftig utvikling over hele verden.

Die UNI Kassel beleuchtet den IPBES-Bericht zu transformativem Wandel und dessen Bedeutung für nachhaltige Entwicklung weltweit.
UNI Kassel fremhever IPBES-rapporten om transformativ endring og dens betydning for bærekraftig utvikling over hele verden.

IPBES-rapport: Haster for overgangen til bærekraft!

9. mars 2025 ble en betydelig rapport om transformativ endring vedtatt, som skal gi grunnlag for fremtidige politiske beslutninger på området biologisk mangfold og bærekraft. Dokumentet, utarbeidet som en del av IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services), representerer en omfattende vitenskapelig analyse som fungerer som viktig veiledning for beslutningstakere. Mer enn 100 forskere fra 42 land arbeidet med rapporten over en periode på mer enn tre år. Målet var å identifisere sentrale påvirkningsfaktorer for bærekraftig endring og å utvikle konkrete handlingsalternativer som kombinerer økologiske, sosiale og økonomiske mål.

Rapporten med tittelen "Thematic Assessment on Transformative Change" ble offisielt vedtatt i Windhoek, Namibia. Tobias Plieninger, som ledet kapittelet om utfordringene ved transformativ endring, identifiserte flere barrierer som hindrer bærekraftig endring. Disse barrierene inkluderer kolonial tenkning, miljøskadelige subsidier, uholdbare produksjons- og forbruksmetoder og ulik tilgang til kunnskap og teknologier. Historiske eksempler viser imidlertid at slike barrierer kan overvinnes.

Foreslåtte tiltak

For å fremskynde den nødvendige endringen foreslo rapporten flere tiltak. Disse inkluderer transformasjon av økonomiske systemer mot større naturlig og sosial rettferdighet, fremme av naturvennlige teknologier og tverrfaglig samarbeid i ulike sektorer, som landbruk, skogbruk og helsesektoren. Plieninger understreker at urfolks kunnskapssystemer også skal bidra til å forme endring.

Et sentralt funn i rapporten er diskrepansen mellom behovet for endring og den ofte nølende implementeringen på politisk nivå. Plieninger erkjenner at det er et presserende behov for handling i sektorer med høyt ansvar for ødeleggelse av naturen. Til tross for disse utfordringene, er han fortsatt optimistisk med tanke på muligheten for dyp endring.

Link til nasjonalt initiativ

Rapporten er ikke bare et vitenskapelig dokument, men også en drivkraft for politiske tiltak og strategier. I Tyskland er den nasjonale strategien for biologisk mangfold 2030 (NBS 2030) støttet av flere forskningsprosjekter som har blitt koordinert av BMUV og BfN siden 2019. Resultatene fra interessentworkshops og tverrfaglige dialoger er innlemmet i katalogen over tiltak for å fremme sosioøkologiske transformasjoner, som vist bfn.de beskrevet.

Som en del av en offentlig høring om NBS 2030, som startet 15. juni 2023, fikk innbyggere og interessenter anledning til å kommentere utkastet. Denne deltakelsen ble ansett som viktig av ulike sosiale grupper og bidro til engasjement. Over 1000 kommentarer ble mottatt, hvorav mange fokuserte på temaer som jordbrukslandskap, verneområder og bylandskap, noe som også understreker eksplosiviteten til tiltaksområdene som er identifisert der.

Det overordnede målet med vurderingen og den nasjonale strategien er å realisere Visjon 2050 for biologisk mangfold og nå de tilhørende bærekraftsmålene (SDG). Utfordringen er å identifisere konkrete barrierer og utforske effektive måter å fremme transformativ endring de-ipbes.de forklart.

Samlet sett blir rapporten sett på som et vesentlig steg mot en mer bevisst tilnærming til biologisk mangfold og jorda, som nå må omsettes i praksis gjennom politiske vedtak og felles handling for å møte fremtidens utfordringer.