Kjemp for frihet: Forskere forsvarer seg mot Trump!

Kjemp for frihet: Forskere forsvarer seg mot Trump!

Trump-administrasjonen driver en aggressiv kampanje mot en rekke universiteter i USA, som får alvorlige konsekvenser for forskning og undervisning. En fersk undersøkelse blant unge amerikanske forskere ved Goethe-universitetet viser betydelig bekymring for akademisk frihet i USA. Noen forskere foretrekker til og med ikke å returnere til USA. Det er frykt for at regjeringen kan påvirke læreplaner innen humaniora, samfunnsvitenskap og geovitenskap. Unge forskere er spesielt berørt av denne utviklingen og ser deres karriere- og livsplaner i fare. puk.uni-frankfurt.de rapporterer at Heike Schäfer, en tysk-amerikansk lærd, er bekymret for de økende kampanjene for å forby bøker i USA.

Siden 2021 har disse forbudene i offentlige biblioteker og skolebiblioteker skutt i været. I skoleåret 2023/24 ble det innledet over 10 000 forbudssaker og mer enn 4 200 titler er allerede forbudt. Denne tendensen har ført til at det litterære samfunnet reagerer på pågående press med kreative slettinger av kjente tekster, kjent som «slettinger».

Reaksjoner og utvikling ved universitetene

Universitetene motsetter seg i økende grad Trump-administrasjonens krav. For eksempel har Harvard University søkt mot en ordre som nekter utenlandske studenter tilgang. Denne forskriften trådte i kraft i mai 2025 og berører rundt 6 800 studenter som allerede er påmeldt. Til tross for rettsavgjørelsen som stadfestet Harvard, har den amerikanske regjeringen ennå ikke utstedt noen nye visum for utenlandske studenter og utvekslingsstudenter. Utenriksminister Marco Rubio instruerte også ambassadene om ikke å planlegge nye avtaler for visumsøknader. Dette viser regjeringens aggressive kurs, som også resulterer i målrettet skremsel av forskere, som blir sett på som en sentral strategi for Trump-administrasjonen.

Disse tiltakene resulterte i betydelige økonomiske kutt. I de første ukene av sin andre periode kuttet Trump drastisk finansieringen til forskningsbyråer og universiteter. Disse økonomiske kuttene er ikke bare begrenset til Harvard. Omfattende nedskjæringer venter også ved US Science Foundation (NSF) og National Institute of Health (NIH). Det er anslått at 65 % av ansatte ved Environmental Protection Agency (EPA) kan miste jobben, mens NIH kan si opp rundt 1165 forskere, ofte uten varsel til tross for gode prestasjoner.

Politisk innflytelse på forskning

I tillegg fortsetter Trump-administrasjonen en strategi for politisk innflytelse på vitenskapelig arbeid gjennom personellbeslutninger. Et eksempel på dette er utnevnelsen av Jared Isaacman som NASA-sjef, som reiser spørsmål om forskningens uavhengighet. Allerede under Trumps første embetsperiode ble forskere tvunget til å sensurere seg selv og resultatene ble bevisst forvrengt eller undertrykt. Metoder som det nylige direktivet om at geologer bare kan vurdere klimaendringer frem til 2040 illustrerer kontrollen som utøves. Advokaten Lauren Kurtz beskriver denne utviklingen som en konsolidering av "krigen mot vitenskapen".

For å motvirke disse angrepene på vitenskapen, har mange forskere og organisasjoner gått sammen og grunnlagt "Stand Up for Science"-bevegelsen. Protester og demonstrasjoner planlegges over hele landet for å forsvare vitenskapelig uavhengighet og integritet. Det er også oppfordringer til en "vitenskapelig integritetslov" for å forhindre fremtidig påvirkning.

Denne utviklingen får oppmerksomhet ikke bare i USA, men også internasjonalt. Tyskland og andre europeiske land kan dra nytte av utvandringen av forskere som opplever vanskeligheter på grunn av den nåværende politiske situasjonen i USA. Tyskland er for tiden på fjerdeplass i rangeringen "Highly Cited Scientists", noe som understreker behovet for et sterkt akademisk landskap i Europa.

Oppsummert kan det sies at det vitenskapelige landskapet i USA er utsatt for stor risiko ved politiske inngrep og økonomisk usikre forhold. Effektene kan sees ikke bare i reduksjonen av finansieringen, men også i den enestående politiske påvirkningen på forskningsresultater og metoder. Deutschlandfunk fremhever hvordan tapet av akademisk frihet under Trump oppleves som stadig mer truende, mens tagesschau.de analyserte de langsiktige konsekvensene av denne politikken.