Klimaendringer i Fiji: Positive utsikter til tross for gjenbosettinger!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Philipps University of Marburg undersøker klimarelaterte gjenbosettinger i Fiji, med fokus på offentlig velferd og politisk inkludering.

Philipps-Universität Marburg untersucht klimabedingte Umsiedlungen in Fidschi, mit Fokus auf Gemeinwohl und politische Einbeziehung.
Philipps University of Marburg undersøker klimarelaterte gjenbosettinger i Fiji, med fokus på offentlig velferd og politisk inkludering.

Klimaendringer i Fiji: Positive utsikter til tross for gjenbosettinger!

En aktuell studie av geografer Philipps Universitetet i Marburg omhandler klimarelaterte gjenbosettinger i Fiji og fremhever erfaringene til de berørte landsbysamfunnene. Mens resultatene peker på innledende positive impulser, viser de også kompleksiteten til disse utfordringene. Forskerteamet fremhever at delvise flyttinger ikke bare har en negativ innvirkning på folks liv, men også av mange oppfattes som en mulighet til bedre å tilpasse seg klimatiske endringer.

Studien, publisert i tidsskriftet *Nature Communications Earth & Environment*, analyserte levekår i ulike samfunn. Fiji består av 332 øyer, hvorav 110 er bebodde, og minst 50 samfunn står overfor utfordringen med å flytte på grunn av klimaendringer. Et eksempel er landsbyen Narikoso, der stigende havnivå og erosjon tvinger innbyggerne til å endre livssituasjonen sin fundamentalt.

Eksemplet med Narikoso

Som i området for German Society for International Cooperation Etter sigende krever Narikoso gjenbosetting, som ble igangsatt for flere år siden. Her bygges det nye hus 150 meter fra det gamle stedet for å være tryggere mot flom. Disse tiltakene er en del av et omfattende prosjekt som også omfatter forbedring av landbrukspraksis.

Beboerne får opplæring i hvordan de kan tilpasse sine jordbruksmetoder og hvordan de kan bruke ressursene bærekraftig for å sikre livsgrunnlaget sitt på lang sikt. GIZ støtter den fijianske regjeringen i denne prosessen og har i fellesskap utviklet nye retningslinjer for gjenbosetting basert på erfaringene i Narikoso. Disse bør fungere som en modell for å gjøre fremtidige gjenbosettinger vellykket.

Klimaendringer som pådriver for gjenbosettinger

Utfordringene Fiji og andre stillehavsøynasjoner står overfor er mangfoldige. Regionen møter ikke bare stigende havnivåer, men også mer intense tropiske stormer og langvarig tørke. Data viser at kystlinjen i Narikoso har trukket seg tilbake med 15 meter de siste 30 årene, noe som øker behovet for flytting. I løpet av de siste ti årene er det allerede identifisert 40 samfunn som også står overfor beslutningen om å endre bosted for å tilpasse seg endrede klimatiske forhold.

I et bredere perspektiv jobber 15 regjeringer i Stillehavssamfunnet for å finne løsninger som inkluderer gjenbosetting, utvikling av fornybar energi og forbedret katastrofeberedskap. Det er det denne melder Det føderale departementet for økonomisk samarbeid og utvikling at det drives en rekke prosjekter for bærekraftig energiproduksjon for å redusere vårt eget bidrag til klimaendringene. På Salomonøyene er målet for eksempel å dekke halvparten av energibehovet fra fornybare kilder innen 2020.

Spesielt Fiji viser hvor viktig det er å inkludere perspektivene til de berørte i politiske beslutninger for å utforme rettferdige og bærekraftige gjenbosettinger. Beboernes positive fortellinger, som identifisert i Marburg-studien, kunne ikke bare påvirke gjenbosettingsstrategien, men også tjene som en modell for andre regioner over hele verden som er påvirket av klimaendringer.