Levende bibliotek i Marburg: Fremtiden for psykisk helse for unge!

Levende bibliotek i Marburg: Fremtiden for psykisk helse for unge!

2. juli 2025 fant «Levende bibliotek»-prosjektet sted i den gamle botaniske hagen ved Philipps-universitetet i Marburg. Dette innovative formatet ble viktigere takket være deltakelsen av over 300 elever fra seks Marburg-skoler. Arrangementet har som mål å fremme personlig utveksling mellom studenter og psykologistudenter.

Konseptet «Levende bibliotek» er basert på internasjonale modeller, men ble videreutviklet spesielt for unge målgrupper. Psykologistudenter fungerer som «levende bøker» som tilbyr autentisk tilgang til mental helse. Denne utvekslingen tar sikte på å gi alderstilpasset innsikt i psykisk stress og formidle sunne mestringsstrategier.

Viktige aspekter og mål med arrangementet

Lærerne Alina Oschwald og Pius Kern understreker hvor viktig barndom og ungdomstid er for utvikling av mestringsstrategier. Prosjektet har flere mål:

• Vorurteile abbauen und offenen Umgang mit psychischen Belastungen fördern.
• Wissen über psychische Gesundheit und Informationen über Risiken und Schutzfaktoren bereitstellen.
• Wege zur Stärkung der seelischen Widerstandskraft aufzeigen.

Siden lanseringen i 2019 har Levende bibliotek hatt som mål å styrke ungdommens psykiske helse. Temaene i 2025-utgaven spenner fra konsentrasjon og sosiale ferdigheter til følelsesregulering og problemløsning. Spesiell oppmerksomhet rettes også mot utfordringene som har oppstått fra pandemien og pågående kriser.

Den nåværende situasjonen for unges psykiske helse

2023 Children's Health Report viser at barn og unge i Tyskland lider sterkt av psykisk stress. Det er over åtte millioner unge mennesker som er rammet, og spesielt jenter viser ofte symptomer som depresjon og angstlidelser. Pandemien har forverret situasjonen ytterligere, det samme har nye bekymringer forårsaket av for eksempel krigen i Ukraina og klimakrisen.

Eksperter gjør oppmerksom på overbelastningen av helse-, skole- og ungdomsvelferdssystemene og etterlyser innstendig forebyggende, livsrettede tilbud. Ventetidene på terapiplasser er ofte for lange, noe som fører til mangelfull omsorg. Rapporten understreker også behovet for å integrere psykisk helse i læreplanen og fremme psykisk helsepersonell og skolepsykologer.

Fenomenet klimaangst er spesielt bekymringsfullt. En undersøkelse viser at 59 prosent av 16 til 25 åringer er svært bekymret for klimaendringer. Denne frykten er ikke klassifisert som en psykisk lidelse, men kan motivere unge mennesker til å ta en aktiv rolle i klimavernet.

Avslutningsvis bør det bemerkes at «Levende bibliotek» ikke bare er en viktig informasjonskilde, men også representerer et moderne format for å hjelpe unge mennesker med å håndtere psykiske problemer. Kombinasjonen av personlig utveksling og fagkunnskap vil kunne gi et avgjørende bidrag til å styrke motstandskraften blant unge og redusere stigmatisering av psykiske problemer.

For mer informasjon om barn og unges psykiske helse finnes rapportene på nettsidene til Universitetet i Marburg, Medisinsk tidsskrift og BPTK kan sees.