Ny studie avslører: Betraktningsadferd fortsetter å utvikle seg til voksen alder!

Ny studie avslører: Betraktningsadferd fortsetter å utvikle seg til voksen alder!

5. juni 2025 åpner den midlertidige utstillingen «Millions of Moments» i Gießen Mathematicum, hvor blikkdata ble samlet inn i løpet av et år. Dette innovative prosjektet ledes av Justus Liebig-universitetet i Gießen (JLU), som viser at folks blikkatferd utvikler seg ikke bare frem til barneskolealder, men også inn i ung voksen alder. Som en del av en studie av teamet ledet av Dr. Marcel Linka og Prof. Dr. Ben de Haas undersøkte øyebevegelsene til over 6700 personer mellom 5 og 72 år. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Human Behavior og avslører overraskende funn om den langsomme veksten av blikkatferd hos voksne over nesten to tiår.

Flere millioner øyebevegelser ble målt i 40 hverdagsscener. De involverte observerte hvordan yngre barn fokuserte blikket oftere på hender eller berørte gjenstander, mens tekstelementer kom til syne sjeldnere. Analysene viste at barn var mindre tilbøyelige til å se horisontalt over bildet, noe som tyder på at oppfatningen endres med erfaring. Ofte sett gjenstander former blikkatferd, noe som gjør at blikkmønstre blir mer like i løpet av ungdomsårene.

Utvikling til ung voksen alder

Resultatene av studien er fascinerende. Teamet har vist at voksne viser spesifikke blikkmønstre, og forståelsen av "mentale kart" for typiske scener vil bli undersøkt videre i fremtidig forskning. Disse er svært relevante for å bedre forstå seervaner og for å gjenkjenne barns behov for å oppfatte verden.

Teamet er også en del av Cluster of Excellence TAM – The Adaptive Mind, som undersøker universelle prinsipper for tilpasningsevne og persepsjon. Et interessant aspekt er det planlagte masterstudiet «Mind, Brain and Behaviour» ved JLU, som skal utdype slike temaer.

Eye tracking som et forskningsverktøy

Øyesporingsteknologien som brukes her er avgjørende for å måle øyebevegelser og pupillstørrelse. Denne metoden gir innsikt i psykologiske områder som oppmerksomhet, motivasjon og hukommelse, og brukes også i arbeid med preverbale spedbarn og ikke-menneskelige populasjoner. Forskere stiller viktige spørsmål, som hvordan spedbarns kunnskap og følelser utvikler seg gjennom ungdomsårene, og trekker konklusjoner om andre dyrs kunnskap mens de sammenligner funn med menneskelig tenkning. Den ikke-invasive metoden, støttet av enheter som måler ved hjelp av Pupil Center Corneal Reflection-teknikken, har bidratt til analysen av øyebevegelser fra spedbarnsalder til voksen alder.

I tillegg brukes øyesporing i markedsundersøkelser for å analysere brukeratferd. Mobile øyesporingsenheter muliggjør studier i både reelle og simulerte miljøer og er av stor verdi innen områder som leseforskning, helsevesen og bilindustrien. Her øker betydningen av teknologi for å forbedre kjøretøysikkerheten og brukeropplevelsen samt for å støtte mennesker med lammelser.

Evnen til øyesporing for å muliggjøre oppslukende opplevelser i virtuell virkelighet gjennom teknikken "foveated rendering" kan også fundamentalt endre fremtiden. Teknologien åpner for nye bruksområder og er på randen av et gjennombrudd innen markedsundersøkelser, selv om det fortsatt krever kompetanse.

Samlet sett fremhever studien ikke bare fremskrittene innen persepsjonsforskning, men også de viktigste implikasjonene av øyesporing for vår forståelse av menneskelig atferd og for anvendelsen av teknikken på ulike vitenskapelige og praktiske områder. Mens individets blikk ofte forblir ubevisst, åpner forskning ved Giessen University for nye måter å forstå hva folk ser og hvordan de oppfatter verden. Ytterligere informasjon finner du på uni-giessen.de, eva.mpg.de og horizont.net.