Økende utbrenthet: Pleiepersonell under press – behov for handling!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

En aktuell studie av UNI Kassel belyser den følelsesmessige belastningen av sykehusets sosiale tjenester i Tyskland og behovet for forebyggende tiltak for å forhindre utbrenthet.

Eine aktuelle Studie der UNI Kassel beleuchtet emotionale Belastungen von Krankenhaussozialdiensten in Deutschland und die Notwendigkeit präventiver Maßnahmen zur Burnout-Prävention.
En aktuell studie av UNI Kassel belyser den følelsesmessige belastningen av sykehusets sosiale tjenester i Tyskland og behovet for forebyggende tiltak for å forhindre utbrenthet.

Økende utbrenthet: Pleiepersonell under press – behov for handling!

Stadig flere ansatte i helsesektoren rapporterer om utmattelsestilstander som skyldes jobbens krav. En aktuell studie utført ved 2503 sykehussteder i Tyskland viser alarmerende resultater. Disse resultatene ble registrert i en studie av sosialarbeidere i sykehusets sosialtjenester, som rapporterte høyere emosjonelle krav enn andre yrkesgrupper. Gjennomsnittlig stressverdi er 82 poeng på en skala fra 0-100, som er rundt 40 poeng over bransjegjennomsnittet i Tyskland.

Studien, utført som en del av Healthy Social Services Project, viser tydelige tegn på utbrenthetssymptomer. Sosialtjenesten på sykehus oppnår et snitt på 54 poeng når det gjelder utbrenthet, mens generelt sosialt arbeid er 51 poeng og landsgjennomsnittet er 49 poeng. Et bekymringsfullt aspekt er at 42,6 % av de spurte fagfolkene ofte eller alltid er følelsesmessig utslitte. I tillegg rapporterte 33,9 % fysisk utmattelse.

Årsaker og virkninger

En betydelig andel av respondentene, nemlig 70,1 %, oppga at de hadde gått syke på jobb de siste tolv månedene. Den høye belastningen tilskrives presset i utslippshåndteringen og de høye kvantitative kravene. Til tross for at 73,0 % av sosialarbeiderne oppga at institusjonen deres tilbyr helsefremmende tjenester, var det kun 39,4 % som faktisk deltok i disse tjenestene. Dette viser et avvik mellom tilgjengelige ressurser og deres utnyttelse.

Behovet for å ta tak i forebyggende tiltak og strukturelle endringer ble understreket av studieforfatterne. 55,5 % av de spurte viste stor interesse for stressmestringskurs. I tillegg ble implementering av omfattende risikovurderinger på psykisk stress fremhevet som vesentlig. Behovet for spesifikke helsefremmende tiltak fremhever at det haster med tiltak for å forbedre ansattes trivsel.

Kontekst og sammenligning

Dagens situasjon er ikke unik for sosialt arbeid på sykehus. I følge en rekke rapporter øker utbrenthetsraten på tvers av alle yrkesgrupper, spesielt helsepersonell. Ifølge estimater er opptil 30 % av ansatte i helse- og sosialsektoren i fare for utbrenthet, selv om det kan forventes enda høyere tall for leger. Særlig pleiepersonell har en gjennomsnittlig liggetid i yrket på kun 6 til 8 år, noe som indikerer høy arbeidsbelastning og tilhørende stress.

Årsakene til utbrenthet i helsevesenet er komplekse: emosjonelt stress, rigide hierarkier, utilstrekkelige designmuligheter samt kostnadspress og lang arbeidstid er blant hovedfaktorene. Igjen er følelsesmessig utmattelse hovedsymptomet, som ofte fører til en rekke andre helseproblemer, inkludert depresjon og hjerte- og karsykdommer.

Oppsummert er resultatene av studien: uni-kassel.de indikerer en bekymringsfull utvikling. Ytterligere studier, som de av PubMed, gjør det også klart at det er spesifikke forskjeller innenfor psykososial stress i somatiske og psykiatriske sykepleieryrker. Gitt de pågående utfordringene i helsesektoren, er utvikling av målrettede tiltak for å forebygge utbrenthet avgjørende, også ORF har bestemt.