Vaskebjørn truer Tysklands biologiske mangfold – vitenskapen krever handling!

Vaskebjørn truer Tysklands biologiske mangfold – vitenskapen krever handling!

Vaskebjørn, opprinnelig hjemmehørende i Nord-Amerika, har blitt en problematisk invasiv art siden de ble introdusert til Tyskland. Det er anslått at mellom 1,6 og 2 millioner vaskebjørn lever i Tyskland, og deres økende bestand utgjør en alvorlig trussel mot innfødte arter. Fugler, amfibier og flaggermus er spesielt utsatt, siden de lider av predasjonspress fra disse dyrene. I et nylig posisjonspapir har forskere ved Goethe University Frankfurt adressert viktig feilinformasjon om vaskebjørn for å påpeke behovet for effektive tiltak for å kontrollere befolkningen deres. Høyt puk.uni-frankfurt.de Myter som vaskebjørnens antatte innfødte tilhørighet eller antakelsen om at jakt på dem stimulerer deres reproduksjon belaster offentlig oppfatning og hindrer akutt nødvendige beskyttelsestiltak.

Vaskebjørnjakten har firedoblet seg siden 2005, men bestanden fortsetter å stige. I byer som Kassel kan man finne over 100 vaskebjørn per 100 hektar. Denne høye tettheten er ikke bare ledsaget av en økning i vaskebjørnbestanden, men fører også til en dramatisk nedgang i truede dyrevenner. Vaskebjørn, for eksempel, er kjent for å drepe hele klør av truede arter, noe som alvorlig påvirker sjansene deres for reproduksjon. Forskere ber politikere om å gi føderale midler til forvaltningsplaner for å etablere bærekraftig befolkningsforvaltning. Dette inkluderer også mer intensiv jakt på vaskebjørn i verneområder.

Manipulering av persepsjon og nødvendige tiltak

Vaskebjørnens positive omdømme blant publikum gjør det vanskelig å håndheve kontrolltiltak. Dette fenomenet forsterkes av mangel på bevissthet om virkningen av invasive arter. Posisjonspapiret etterlyser derfor ikke bare intensivert jakt, men også faktabasert informasjon om truslene fra vaskebjørn. Kastrering anses som juridisk problematisk og praktisk talt umulig å gjennomføre. Forskerne tar til orde for å forbedre dialogen mellom jegere, naturvernere og publikum for å endre oppfatninger om vaskebjørn og sette i gang effektive handlinger.

Utfordringene med å håndtere denne invasive arten er forsterket av operasjonelle omstendigheter. Erfaringer fra områdeledere viser et presserende behov for regionalt samordnede forvaltningsplaner da dagens tiltak, som har vært gjeldende siden 2014, ikke er tilstrekkelig oppdatert. Tekniske løsninger som klatrebeskyttelseshylser for klumper og huletrær samt gjerder for truede arter er allerede implementert. Men disse tiltakene har ofte høye kostnader og krever kontinuerlig ledelse for å være effektiv zowiac.eu supplert.

Forskning og mangel på anerkjennelse

ZOWIAC-prosjektet ledet av prof. Dr. Sven Klimpel har som mål å studere virkningen av invasive vaskebjørner på truede amfibier og krypdyrarter. Alarmerende resultater ble observert i utvalgte naturreservater i Hessen, Brandenburg og Sachsen-Anhalt. Spesielt rammet er arter som vanlig padde, gulbukpadde og eskulapisk slange, som lider av høyt predasjonstrykk. Rapporter viser at vaskebjørn etterlot seg mer enn 400 flådde vanlige padder på bare én time i et naturreservat i det østlige Hessen, noe som vekker bekymring for artens bortgang.

Gapet mellom vitenskapelig kunnskap og offentlig oppfatning er åpenbart. Private jegere, som ofte fungerer som sentrale aktører innen invasiv artsforvaltning, kjemper mot mangel på sosial anerkjennelse og høye personlige utgifter. Utfordringene de møter – fra frivillig innsats til kritikk – reduserer ofte deres forpliktelse til bevaring. Det haster med omfattende støtte fra politiske beslutningstakere er avgjørende for bærekraftig å sikre lovkravene for bekjempelse av invasive arter. Et forslag til bonusmodell eller målrettet finansiering vil kunne være et insentiv for å sikre aktiv deltakelse, heter det current.uni-frankfurt.de.