Lite interesse for effektinvesteringer: kunnskap og tillit mangler!

Lite interesse for effektinvesteringer: kunnskap og tillit mangler!

Etterspørselen etter effektinvesteringer, som lover både økonomisk avkastning og positive sosiale effekter, viser et bemerkelsesverdig vekstpotensial i Tyskland. Likevel er den generelle bevisstheten om slike investeringsmuligheter blant private investorer fortsatt sjokkerende lav. En aktuell undersøkelse fra Institutt for bærekraftig finans ved Universitetet i Kassel, i samarbeid med Consileon Frankfurt, EB-Sustainable Investment Management og Universal Investment, viser at bare 14 % av de spurte private investorene kjenner til begrepet «effektinvesteringer». Dette funnet fremhever mangel på informasjon og utdanning på et område som er avgjørende for bærekraftig transformasjon av finansmarkedene.

Undersøkelsen viser også at over en tredjedel av respondentene viser interesse for effektinvesteringer når de får en detaljert forklaring. Imidlertid er det kun 8 % av de spurte som for tiden investerer aktivt i denne finansieringsformen. Det som er alarmerende er at 78 % av deltakerne ikke føler seg tilstrekkelig informert. Tradisjonell bankrådgivning er fortsatt den sentrale informasjonskilden, men dette understreker behovet for et bredere spekter av informasjon og råd om disse investeringsformene. Tillit til tilbydere og åpenhet om effekt blir sett på som avgjørende for attraktiviteten til effektinvesteringer.

Vekst og utfordringer i effektinvesteringer

En markedsrapport fra ExtraETF fremhever at volumet av selverklærte effektaktiva i Tyskland var 38,9 milliarder euro i 2022. Dette inkluderer både effektkompatible investeringer og effekteffektive investeringer. Sistnevnte, med en verdi på 9,23 milliarder euro, har som mål å oppnå en direkte, målbar positiv effekt. I en global kontekst utgjør volumet av effektinvesteringer under forvaltning $1.164 billioner, noe som ytterligere understreker relevansen til dette markedet.

Et viktig poeng er differensieringen mellom effektkompatible og effekteffektive investeringer. Mens førstnevnte inkluderer ESG-styrte investeringer vurdert ved benchmarks, tar sistnevnte sikte på målrettede investeringer i selskaper som forfølger klare effektmål. Dette viser at tilnærmingene innen effektinvesteringer er mangfoldige og krever ulike strategiske rammebetingelser.

Finanssektorens rolle og anbefalinger for fremtiden

Finanssektoren spiller en nøkkelrolle i den sosial-økologiske transformasjonen som utløses av Paris-klimaavtalen og FNs bærekraftsmål. DVFA Impact Expert Committee har publisert en omfattende veiledning som brukes til å vurdere effektiviteten av effektinvesteringer og gir praktiske instruksjoner for måling av effekt. Michael Franz Schmidt fra DVFA understreker at det er ulike perspektiver på begrepet «impact», noe som fører til usikkerhet i markedet.

DVFA-retningslinjene setter tre betingelser for å generere effekt: den tilsiktede effekten, den påviselige effekten og den netto positive effekten. For å sikre en transformativ effekt av effektinvesteringer etterlyser utvalget en standardisering av perspektivet på effektskaping. Dette er avgjørende for å unngå effektvasking og fremme hensiktsmessig reguleringsstøtte for sosiale og miljømessige mål.

Samlet sett viser den nåværende diskusjonen at til tross for det anerkjente potensialet til effektinvesteringer, er det fortsatt et betydelig behov for informasjon og handling. Tilbydere, media og utdanningsinstitusjoner blir bedt om å kommunisere fordelene og mulighetene ved effektinvesteringer tydeligere og gjøre dem mer tilgjengelige. Samtidig bør politikerne lage klare definisjoner og enhetlige merkelapper for å strukturere og styrke markedet.

Slike tiltak er avgjørende for en bærekraftig utvikling av finansmarkedet og investorenes tillit. Dette er den eneste måten å bane vei for en bærekraftig investeringsstrategi.