Katastrofe for flaggermus: Nye sopparter truer fremtiden deres!
En doktorgradsstudent ved Universitetet i Greifswald leder et internasjonalt forskerteam som analyserer en dødelig sopp som forårsaker flaggermusdød.

Katastrofe for flaggermus: Nye sopparter truer fremtiden deres!
Et internasjonalt forskerteam ledet av en doktorgradsstudent fra Universitetet i Greifswald har publisert bekymringsfulle resultater om en sopp som har utgjort en stor trussel for flaggermus i årevis. Studien i tidsskriftetNaturpublisert, analysert over 5000 prøver av patogenet Pseudogymnoascus destructans, som er ansvarlig for den største registrerte pattedyrutryddelsen. De sårbare inkluderer ikke bare flaggermus i Nord-Amerika, men potensielt andre arter som ennå ikke er rammet.
White-nese syndrome (WNS) ble først identifisert i det nordøstlige USA i 2006. Denne soppen har siden ført til masseutryddelse i berørte områder, med over 5,7 millioner flaggermus som døde innen utgangen av 2011. Dødeligheten har steget over 90 % i noen grotter, noe som har vakt alarmklokker for bevaring. Soppen, som opprinnelig kommer fra Eurasia, har ikke vist så ødeleggende effekter der, noe som reiser spørsmålet om hvilke faktorer som bidrar til dens aggressivitet i Nord-Amerika.
Farer forårsaket av menneskelig inngripen
Den nye studien fremhever risikoen ved menneskelig intervensjon i økosystemer. Forskere fra flere land, inkludert Frankrike, Bulgaria, Finland og Ukraina, har gått sammen for å analysere problemet grundig. Undersøkelsen viser at i tillegg til det allerede kjente patogenet, ble det også oppdaget en annen art som også potensielt kan være ansvarlig for hvitnesesykdom. Genetiske analyser identifiserte Podillia-regionen i Ukraina som opprinnelsesområdet for introduksjonen til Nord-Amerika, noe som kan skyldes utveksling med forskere fra New York.
Studien krever raskt at det haster med å forbedre biosikkerheten i speleologi. Behovet for strenge biosikkerhetsstandarder samt grundig rengjøring av forskningsutstyr fremheves for å hindre videre spredning av patogenet.
Rollen til biologisk mangfold og zoonoser
Et annet aspekt ved diskusjonen om flaggermus er tap av biologisk mangfold, som ikke bare har økologiske, men også helsemessige konsekvenser. En studie fra Ulm University viser at mindre forskjellige flaggermussamfunn har høyere risiko for spredning av zoonotiske patogener som koronavirus. Lavere artsmangfold i samfunn gjør at forstyrrelsestolerante, mer virusfølsomme arter ofte dominerer.
En feltstudie i Ghana undersøkte hvordan menneskelige aktiviteter påvirker artssammensetningen til flaggermus og dermed øker risikoen for infeksjon. Disse resultatene støtter «One Health»-konseptet, som ser på mennesker, dyr og miljø som en enkelt enhet og understreker viktigheten av å beskytte flaggermuspopulasjonen for å forhindre pandemier. Flaggermus gir viktige økosystemtjenester, som pollinering og regulering av insektpopulasjoner, som er kritiske for menneskers helse og landbruk.
Oppsummert viser forskning tydelig hvor nært helsen vår er knyttet til helsen til dyrepopulasjoner og det biologiske mangfoldet i miljøet vårt. Beskyttelsestiltakene for flaggermus er av stor betydning ikke bare fra et økologisk, men også fra et helsemessig perspektiv.
Universitetet i Greifswald rapporterer at over 360 frivillige, inkludert kiroterologer, var involvert i prøvetakingen, noe som understreker kraften til deltakende vitenskap.
Gir mer informasjon Wikipedia, hvor effekten av hvit-nese-syndrom er detaljert.
For et mer omfattende perspektiv på sammenhengen mellom biologisk mangfold og menneskers helse, anbefaler vi å lese studien på Universitetet i Ulm, som analyserer dynamikken til koronavirus i flaggermussamfunn.
