Klimavern i fokus: Forelesningsrekke ved Universitetet i Greifswald starter!

Klimavern i fokus: Forelesningsrekke ved Universitetet i Greifswald starter!

Universitetet i Greifswald arrangerer jevnlig en forelesningsserie om temaet klimavern på tirsdager fra kl. til 18.00. Foredraget om internasjonal klimabeskyttelseslov og tysk klimautenrikspolitikk står på programmet 15. april 2025. Disse arrangementene er en del av et omfattende initiativ organisert av Institutt for energi-, miljø- og sjørett (IfEUS). Målet er å stimulere til en offentlig og faktaorientert debatt om klimavern og å belyse ulike sider ved klimaendringene og dens juridiske rammeverk. Forelesningsserien dekker sentrale temaer som å nå klimamålene i Parisavtalen og den nye føderale regjeringens planer for effektiv implementering av klimatiltak i stater og kommuner.

Forelesningene er tverrfaglige og inneholder elementer fra fagområdene økonomi, statsvitenskap og naturvitenskap. I tillegg til oppstart 15. april, er det planlagt ytterligere foredrag om EUs klimamål og de tyske klimamålene. Et viktig mål med forelesningsrekken er å forklare muligheten for å gå til rettslige skritt dersom mål og tiltak ikke oppfylles. Arrangementene er åpne for publikum, men personlig deltakelse er mulig uten registrering. Det kreves imidlertid påmelding for digitale deltakere. Lokalet er Loefflerstraße campus ved University of Greifswald.

Kontekst: Parisavtalen

Parisavtalen (ÜvP), som ble vedtatt i 2015 under klimakonferansen COP 21, setter ambisiøse mål for å redusere global oppvarming. Den har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2°C over førindustrielle nivåer, med det ideelle målet om å holde temperaturstigningen under 1,5°C. Et sentralt krav til ÜvP er å nå et globalt utslippstopp så raskt som mulig, etterfulgt av drastiske utslippsreduksjoner. Ifølge Federal Environment Agency er de kontraherende statene forpliktet til å oppdatere sine nasjonale klimabeskyttelsesbidrag (NDCs) hvert femte år fra 2020, med tanke på eventuell økning i ambisjon.

ÜvP trådte i kraft 4. november 2016 etter at minst 55 land, ansvarlige for 55 % av globale klimagassutslipp, ratifiserte den. I 2023 hadde 195 land signert avtalen. Den første globale oversikten for å vurdere måloppnåelsen fant sted i 2023, den andre er forventet i 2026 og skal være fullført innen 2028.

Juridiske rammer og klimaendringer

Et annet viktig aspekt ved ÜvP er åpenhet, som er fastsatt i et spesifikt rammeverk. Land er forpliktet til å registrere sine nasjonale utslipp og publisere dem regelmessig. Denne rapporteringen støtter ikke bare sporbarheten av fremgang, men muliggjør også sammenlignbare analyser mellom nasjoner. Oppgaven med å støtte utviklingsland i klimabeskyttelse ble også integrert i ÜvP. Industrialiserte land er pålagt å gi teknologisk bistand og kunnskapsoverføring i tillegg til økonomisk støtte.

Forelesningsserien ved Universitetet i Greifswald gjenspeiler de viktige spørsmålene og utfordringene som oppstår i sammenheng med klimavern og internasjonale avtaler. Ved å diskutere lovens rolle i klimapolitikken gis det et avgjørende bidrag til å øke bevisstheten og forståelsen av de ulike mekanismene som skal fremme klimavernet. Kontaktperson for arrangementet er prof. Dr. Sabine Schlacke fra Institutt for energi, miljø og sjørett.