Fokus på Østersjøen: Geopolitiske spenninger og Ukraina-konflikten eskalerer!

Fokus på Østersjøen: Geopolitiske spenninger og Ukraina-konflikten eskalerer!

13. juni 2025 mottok Universitetet i Greifswald godkjenning fra German Research Foundation (DFG) for en andre fire og et halvt års finansieringsfase av International Research Training Group 2560 "Baltic Peripeties". Denne høyskolen er dedikert til å undersøke hvordan narrative prosesser og narrativer former oppfatningen av historiske og aktuelle vendepunkter i Østersjøregionen. I tider med geopolitiske spenninger og konflikter, som har blitt intensivert spesielt av den russiske angrepskrigen i Ukraina, får denne forskningen særlig betydning.

I denne sammenheng samarbeider universitetet med internasjonale partnere, inkludert universitetene i Tartu (Estland) og NTNU Trondheim (Norge). Fag som baltiske studier, finskstudier, tyskstudier, historie, statsvitenskap, skandinaviske studier, ukrainske studier og filosofi er representert i høgskolen. Forskningen analyserer spesielt eskaleringen av kriser og konflikter som kan observeres i Østersjøregionen, samt brudd i forventningshorisonter, med vendepunktsåret 1989 som en sentral rolle. Disse perspektivene er særlig relevante i et geopolitisk klima preget av hybride trusler og militær aktivitet.

Geopolitiske implikasjoner av Østersjøen

Den geopolitiske situasjonen i Østersjøregionen har endret seg raskt. Høyt swp-berlin.org Østersjøen har blitt den viktigste arenaen for global stormaktsrivalisering. Disse spenningene gjenspeiles i den økte militære beredskapen til nabolandene, som mobiliserer sine væpnede styrker som svar på Russlands aggressive handlinger, inkludert sabotasjehandlinger og droneangrep.

NATOs planer for regionen revideres jevnlig for å styrke forsvaret av de baltiske statene. Dette skjer spesielt i forbindelse med militær støtte til Ukraina, som gis gjennom de baltiske landene. I tillegg er Østersjøen avgjørende for sjørutene som sikrer handel, spesielt for Finland. Den militære tilstedeværelsen og den strategiske betydningen av Østersjøen fikk ytterligere dimensjoner med tiltredelsen av Sverige og Finland til NATO, mens alle Østersjølandene unntatt Russland er NATO-medlemmer.

Vitenskapelige perspektiver og tilnærminger

Den andre finansieringsfasen av forskerskolen vil videreutvikle narratologiske, diskursspråklige og empiriske tilnærminger for å forstå endringsdynamikken i Østersjøregionen. Resultatene av den første finansieringsfasen har allerede vist dyptgripende sammenhenger mellom estetiske og språkhistoriske omveltninger samt regionalpolitiske omveltninger. Prof. Dr. Katharina Riedel, rektor ved Universitetet i Greifswald, beskrev godkjenningen som en stor suksess og et signal for forskning innen humaniora.

Spesielt med tanke på erindringskulturen og den kritiske forskningen av narrativer, forklarte prof. Dr. Eckhard Schumacher, foredragsholder ved høyskolen, relevansen av forskningen på bakgrunn av geopolitiske utfordringer. Opptil 30 doktorgradsstudenter ved de tre stedene vil nyte godt av et trinasjonalt kvalifiseringsprogram, som skal fremme vitenskapelig samarbeid og utveksling.

Dr. Alexander Waszynski, vitenskapelig koordinator for høgskolen, understreker støtten til den tidlige karrierefasen for forskere. Kontaktpersoner for faglig samarbeid inkluderer prof. Dr. Eckhard Schumacher ved Universitetet i Greifswald og prof. Dr. Ingvild Folkvord ved NTNU Trondheim og prof. Dr. Anti Selart ved Universitetet i Tartu.

Østersjøen fungerer derfor ikke bare som et geopolitisk forstørrelsesglass, men er også et viktig rom for vitenskapelig kunnskap og tverrfaglig utveksling, som vil være av avgjørende betydning i årene som kommer. Med en ny forskningsfase kan det forventes dypere innsikt i regionale utfordringer, kriser og narrativets rolle i historieskriving.