Foreldre og miljø: Hvordan barn påvirker foreldrenes klimahensyn

Foreldre og miljø: Hvordan barn påvirker foreldrenes klimahensyn

En ny studie av professor Dr. Gundula Zoch fra Universitetet i Oldenburg og Prof. Dr. Nicole Kapelle fra Trinity College Dublin ser på innflytelsen av fødselen av et barn på foreldres miljø- og klimahensyn. Denne studien, basert på data fra Socio-Economic Panel (SOEP) fra 1984 til 2020, kommer til den konklusjon at fødselen av et barn bare har en liten samlet innvirkning på foreldrenes miljø- og klimahensyn. Det melder UOL.

Mødre og fedre viser ulik utvikling i bekymringene etter fødselen. Mens fedre rapporterer færre miljøhensyn før og etter fødselen, rapporterer mødre litt økende bekymringsnivåer. Det er et merkbart skifte i klimaspørsmål: fedre viser mer bekymring etter fødselen, mens mødre virker mindre bekymret. Zoch mistenker at kjønnsforskjeller spiller en rolle. Fedre har en tendens til å fokusere mer på økonomiske og politiske aspekter, mens mødre er mer opptatt av direkte miljøproblemer.

Påvirkning av utdanning og kjønnsroller

Studien finner også at foreldrenes utdanning spiller en mindre rolle i denne sammenhengen. Forskjellene mellom akademikere og ikke-akademikere er små. Likevel viser akademisk utdannede foreldre med barn i grunnskolealder mer bekymring for miljø- og klimavern enn før de ble født. Mødre utfører også mer omsorgsarbeid og blir ofte mer påvirket av endringer i hverdagen og deres karrieremuligheter.

Som en del av studien ble totalt 108 340 intervjuer om miljøvern og 39 028 om klimavern evaluert, som dekker en periode fra to år før til ti år etter fødselen. Disse omfattende longitudinelle dataene gjør studien til en av de mest omfattende i sitt slag i Tyskland.

Barn som multiplikatorer av miljøbevissthet

En annen dimensjon fremheves av studier som viser hvordan barn kan påvirke foreldrene sine når det gjelder klimakunnskap. Spesielt jenter har sterk innflytelse på fedre som er skeptiske til klimavern, som en studie fra North Carolina State University viser. I denne studien deltok rundt 350 elever i en spesiell undervisningsmodul om klimaendringer og ble kartlagt før og etter timen. Barna som deltok i denne modulen viste økt bevissthet rundt klimaspørsmål og søkte aktivt samtaler med foreldrene sine.

Disse resultatene viser en merkbar innflytelse fra barn på foreldrenes holdninger. Jenter viste mer bekymring i timen enn gutter, noe som tyder på en differensiering i oppfatninger av klimaspørsmål. Barn som er informert om klimaendringer fra tidlig alder kan være i stand til å utgjøre en betydelig forskjell i bevisstheten til familiene sine. Å betrakte barn som undervurderte aktører innen klimakommunikasjon kan få viktige implikasjoner for fremtidige kampanjer. Deres innflytelse kan brukes til å målrette mot vanskelig tilgjengelige grupper, ettersom barn har en tendens til å være mindre ideologiske enn voksne.

Studier viser at barn aktivt påvirker diskusjonen om klimavern i familiene sine. Det viser seg at tiltak som studentprotester, som de som er inspirert av Fridays for Future-bevegelsen, dynamisk kan endre ikke bare den offentlige bevisstheten, men også klimaet i familiene. Diskusjoner om klimaendringer ved middagsbordet er derfor ofte et produkt av denne nye generasjonen av miljøvernere, noe som gir saken en ekstra følelse av at det haster.

Samlet sett gjør forskning det klart at både foreldre- og barneperspektiver er avgjørende for å forstå og svare på miljø- og klimaspørsmål. Å kombinere funn fra ulike studier kan bidra til å øke bevisstheten og aktiviteten rundt klimatiltak blant alle aldersgrupper. Dette kan til syvende og sist også føre til en mer bærekraftig tilnærming til miljøet vårt Klimafakta diskutere.