Europa planlegger drastiske endringer: internering i påvente av utvisning i opptil 24 måneder!

Europa planlegger drastiske endringer: internering i påvente av utvisning i opptil 24 måneder!

16. april 2025 la EU-kommisjonen frem et nytt utkast til et returdirektiv som er tett basert på den tyske returpolitikken. Dette initiativet har som mål å fremskynde utvisningen av avviste asylsøkere og skape en enhetlig løsning for alle EUs medlemsland. Utkastet kan innebære at forvaring i påvente av utvisning forlenges fra dagens maksimum på 12 måneder til inntil 24 måneder, noe som allerede har møtt betydelig kritikk.

Forsker ved Universitetet i Göttingen har publisert en faktasjekk om dette temaet, som viser at eksisterende returpolicyer er klassifisert som ineffektive. Prof. Dr. Sabine Hess, som leder prosjektet, argumenterer for at langsiktige oppholdsrettigheter for migranter vil være langt mer effektive. Hun understreker at slike rettigheter ikke bare kan redusere stress, men også redusere ressursforbruket i myndigheter.

Forhistorie og politisk utvikling

Diskusjonen om et nytt returdirektiv er ikke ny. I fjor ble ikke returer behandlet i asyl- og migrasjonspakken (CEAS) på grunn av manglende konsensus blant medlemslandene. Med det nye flertallet forsøker kommisjonen nå å gjøre et nytt støt. Den planlagte reguleringen skal sikre at avviste asylsøkere fra én EU-stat anerkjennes i andre, noe som gjør utvisninger enklere. Et eksempel på dette er dersom en avvist asylsøker fra Østerrike reiser til Tyskland – i dette tilfellet ville Tyskland overtatt hjemsendelsen og fått økonomisk kompensasjon fra Østerrike.

I praksis vil dette imidlertid også kunne føre til en betydelig økning i forvaring av flyktninger, da det kan idømmes inntil 24 måneders fengsel. I 2024 var over 40 000 mennesker i Tyskland allerede registrert som måtte forlate landet. Samme år steg antallet utvisninger med 22 % sammenlignet med året før, mens antallet asylsøknader gikk ned med en tredjedel.

Kritikk og bekymringer

Kritikere frykter at utvidet immigrasjonsfengsel kan føre til en humanitær krise. Planer om å etablere "returknutepunkter" i tredjeland diskuteres også. Disse retursentrene kan tjene til å avskrekke migranter fra å komme inn i EU. Land som Ungarn og Italia har allerede etterlyst retursentre i tredjeland, men mange eksperter er skeptiske til den praktiske gjennomførbarheten av disse modellene.

Den såkalte Albania-modellen, som kan tillate utlendinger å søke asyl i tredjeland, trekkes også frem som et eksempel. I følge den nye forskriften er det imidlertid kun avviste asylsøkere som har lov til å bringes til disse retursentrene. Det er også utfordringen at enkelte opprinnelsesland anses som utrygge, noe som gjør utvisning problematisk.

For mer detaljert informasjon og ytterligere forskningsresultater henvises til Universitetet i Göttingen til nettsiden deres. Gitt de vidtrekkende endringene i EUs returdirektiv, gjenstår det å se hvordan planene faktisk kan gjennomføres og hvilken innvirkning de vil ha på de berørte.