Glasshjerne i Herculaneum: Sensasjonell oppdagelse i vulkanforskning!

Glasshjerne i Herculaneum: Sensasjonell oppdagelse i vulkanforskning!

Et fascinerende funn i Herculaneum kaster lys over skjebnen til byen under det ødeleggende utbruddet av Vesuv i 79 e.Kr. Forskere fra universitetene i Roma (III), Clausthal og Napoli har oppdaget et uendret lik på et kultsted, hjernen forvandlet til et unikt glasslignende stoff. Denne oppdagelsen representerer det eneste kjente eksemplet på en "glasshjerne" på jorden og demonstrerer levende den destruktive kraften som fulgte med utbruddet. Resultatene av den omfattende analysen ble nylig publisert i tidsskriftet Vitenskapelige rapporter publisert, noe som gir ny drivkraft til forståelsen av hendelsene i Herculaneum.

Undersøkelsen ble ledet av prof. Joachim Deubener fra Clausthal University of Technology, hvis mål var å bevise at det faktisk var glass og å forske videre på dannelsen av dette uvanlige hjernestoffet. De høyteknologiske metodene som er brukt har nådd oppvarmingshastigheter på opptil 1000 grader per sekund for å gjenskape de ekstreme forholdene som eksisterte under utbruddet. Analysen fant at hjernen ble oppvarmet til minst 510 grader Celsius i løpet av en fenomenalt varm periode før den ble raskt avkjølt.

Scenariet for utbruddet

Forskerne rekonstruerer at en veldig tynn, men varm askesky nådde Herculaneum. Selv om denne skyen bare etterlot seg fin aske, hadde den katastrofale termiske effekter, noe som førte til at offerets hjerne ble forglasset. Funnene gjør det klart at slike tynne askestrømmer kan utgjøre en betydelig fare til tross for deres lave strukturelle påvirkning. Det faktum at offerets hjerne og ryggmarg ble forglasset ved disse ekstreme temperaturene illustrerer tydelig farene som utgjøres av pyroklastiske strømmer.

Analyse av den organiske glassresten som ble oppdaget i et annet offers hodeskalle i 2020, støtter teorien om at hjernen ble til glass da offeret ble truffet av den ekstremt varme askeskyen. Dette fenomenet er ekstremt sjeldent i naturen, og forskere har konkludert med at forholdene for det må være helt spesielle: høye temperaturer og rask avkjøling er avgjørende. Bare noen få skjeletter er igjen i Herculaneum da mange innbyggere prøvde å unnslippe katastrofen.

Byen Herculaneum

Herculaneum, en gang en beskjeden fiskerlandsby ved Napolibukten, står i sterk kontrast til Pompeii. Mens Pompeii ble overveldet av pimpstein og lavabiter, opplevde Herculaneum en annen type ødeleggelse. Plinius den eldste beskrev i sine notater at han nådde byen rundt klokken 18.00. og fant den allerede begravd. Beboere som flyktet i håp om sikkerhet ble ofte overrumplet av den blemme gasskombinasjonen, og nådde temperaturer på over 500°C.

Nylige utgravninger har avdekket bevis på flere hundre skjeletter i et båtskur og andre områder av byen. Undersøkelse av disse likene viste at menneskene døde i løpet av sekunder etter plutselig multippel organsvikt, noe som demonstrerte effekten av pyroklastiske strømmer. Til tross for ødeleggelsene var Herculaneums bevaringstilstand unik, med møbler, klær og til og med papyrus bevart. Varmen hadde forkullet mange av rullene, men likevel bevart dem, slik at de kunne dekodes ved hjelp av moderne teknikker.

Oppsummert gir de vitenskapelige funnene om hjernen til liket i Herculaneum ikke bare en dyp innsikt i de katastrofale effektene av Vesuv-utbruddet, men bidrar også til forskning på vulkanisme og katastrofeforebygging. De detaljerte analysene bekrefter farene ved pyroklastiske strømmer og kaster lys over hvordan slike hendelser har formet menneskets historie.