Sult og underernæring: Den skjulte krisen i Tyskland avslørt!

Sult og underernæring: Den skjulte krisen i Tyskland avslørt!

Rundt to milliarder mennesker over hele verden lider av moderat til alvorlig matusikkerhet og mangel på mikronæringsstoffer. Disse alarmerende tallene er et resultat av en omfattende undersøkelse utført av et forskerteam på Universitetet i Göttingen ble utført i samarbeid med Misereor. Den nyutviklede metoden for fattigdomsmåling tar hensyn til tilgang til sunn mat og viser at mellom 2,3 og 2,9 milliarder mennesker levde i fattigdom i 2022. I motsetning til tradisjonelle tiltak som knytter kun 7 prosent av den globale fattigdommen til andre regioner enn Afrika og Sør-Asia, identifiserer den nye tilnærmingen mellom 29 og 35 prosent av fattigdommen i disse områdene.

Statistikk viser at to tredjedeler av mennesker klassifisert som fattige bor i Afrika sør for Sahara. Jonas Stehl, doktorgradsstudent ved Universitetet i Göttingen, understreker også at mange som ikke anses som ekstremt fattige, fortsatt ikke har tilgang til tilstrekkelig ernæring. Han etterlyser en gjennomgang av Verdensbankens tilnærming til fattigdom.

Ernæringsvaner og sosial ulikhet

I Tyskland merkes økende forbruk av hurtigmat, praktiske produkter og søtsaker. Personer med lav inntekt og lavere utdanning har dårligere kosthold enn rikere grupper. Sosiologen Paul Nolte slår fast at det ikke er fattigdommen i seg selv, men det overdrevne forbruket av gatekjøkken og TV som er hovedproblemet for sosialt vanskeligstilte klasser. Som et resultat er det en klar sammenheng mellom lav inntekt, lav utdanningsstatus og høyere risiko for overvekt.

Studier viser at sosialt vanskeligstilte personer spiser mindre frisk frukt, grønnsaker og produkter med lavt fettinnhold. Matvarer som hermetikk, fett kjøtt og bearbeidede produkter er mer vanlig i husholdningene deres. I tillegg er Hartz IV-raten ikke nok for en komplett diett, som i gjennomsnitt er en tredjedel dyrere enn en "billig" diett. Dette forsterker problemet med at økonomisk fattigdom påvirker ernæringsatferd, men ikke alltid fører til underernæring.

De Kostholdsvaner av disse husholdningene viser at hverdagsproblemer ofte skyver spørsmålet om et sunt kosthold i bakgrunnen. Matforbruk er sterkt påvirket av pris, noe som hindrer kjøpsbeslutninger og tilgang til sunn mat. Renholdsferdigheter og bevissthet om sunt kosthold spiller en avgjørende rolle for en sunn livsstil.

Globale matkriser og maktforhold

Den globale matsituasjonen forverres ikke bare av lokale problemer, men også av ulik fordeling av makt og ressurser i det globale matsystemet. Ifølge studien, som i Global sultindeks diskuteres, er sultende og underernærte mennesker ofte fra sosialt, økonomisk og politisk marginaliserte grupper. Mellom 800 millioner mennesker er sultne og en tredjedel av den voksne befolkningen er overvektig. Dette går ofte hånd i hånd med at en tredjedel av all mat går til spille.

Disse ulikhetene er ikke tilfeldige, men oppstår fra ulike aktører i matsystemet. Transnasjonale næringsmiddelbedrifter og landbruksbedrifter spiller en dominerende rolle her. Denne utviklingen bør også sees i sammenheng med FNs mål om å eliminere sult og fremme matsikkerhet. SDGene tar imidlertid ikke hensyn til de ulike formene for underernæring som er nært knyttet til maktforhold.

For å ta tak i disse presserende problemstillingene fremheves et behov for systematisk analyse av maktforhold i matsystemet, ledsaget av initiativ som søker å endre kontroll over systemet. Slike bevegelser tar til orde for matsuverenitet og rettferdighet og forsøker å stille spørsmål ved dominansen til store selskaper.