Innovativ forskning: Nytt implantat har som mål å regenerere muskler etter nerveskader!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Opplev utviklingen av en innovativ piezoelektrisk fiberfleece hos UNI Med Hannover for muskelstimulering etter nerveskader.

Erleben Sie die Entwicklung eines innovativen piezoelektrischen Faservlieses an der UNI Med Hannover zur Muskelstimulation nach Nervenverletzungen.
Opplev utviklingen av en innovativ piezoelektrisk fiberfleece hos UNI Med Hannover for muskelstimulering etter nerveskader.

Innovativ forskning: Nytt implantat har som mål å regenerere muskler etter nerveskader!

Et innovativt prosjekt ved Hannover Medical School (MHH) gir nytt håp for mennesker som lider av lammelser på grunn av nerveskader. Det tverrfaglige teamet ledet av PD Dr. Som en del av et samarbeidsprosjekt undersøker Doha Obed hvordan lamme muskler kan aktiveres. Skader som resulterer i tap av nervefunksjon skyldes ofte motorsykkelulykker, fall, amputasjoner eller kutt. Slike skader kan ikke bare påvirke de perifere nervene, men kan også skade ryggmargen, noe som har alvorlige, langvarige konsekvenser.

Regenereringen av nervevev er ofte langvarig og kan ta flere måneder. I løpet av denne tiden er det mangel på elektriske nerveimpulser, som er avgjørende for muskelsammentrekning og derfor for evnen til å bevege seg. Konvensjonelle behandlingsmetoder, som funksjonell elektrisk stimulering (FES), tar først og fremst sikte på å styrke de gjenværende musklene, men kurerer ikke lammelser.

Innovativ fiberfleece som et fyrtårn av håp

Den nye forskningstilnærmingen undersøker en piezoelektrisk fiberfleece som er implantert under huden på den lammede muskelen. Stimuleringen utføres av et eksternt magnetfelt, som setter fiberfleece i bevegelse og dermed genererer elektrisitet for muskelstimulering. Et materiale kalt polyvinylidenfluorid (PVDF), som er både stabilt og ufølsomt for varme og kjemikalier, brukes til å utvikle fiberduken. Prosjektet, som er finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG) med rundt 800.000 euro over tre år, planlegger i første omgang å teste implantatet i dyremodeller. Hvis den lykkes, kan denne teknologien også brukes til å behandle pasienter etter hjerneslag.

Bruken av FES har en lang tradisjon tilbake til 1960-tallet. På den tiden var fokuset på nevromotorisk plastisitet i sammenheng med nevrorehabilitering. Målet med FES-terapi er å støtte spontan utvinning av motoriske funksjoner, utvikling av motoriske ferdigheter hos barn med cerebral parese og gjenoppretting av refleksmotoriske mekanismer på ryggmargsnivå. Denne terapiformen muliggjør også en målrettet påvirkning på bevegelsesforstyrrelser.

Et bredt spekter av mulige bruksområder for FES

Funksjonell elektroterapi (FES) er etablert som en effektiv metode for å støtte eller gjenopprette motoriske funksjoner. Det grunnleggende om FES er basert på bruk av korte elektriske pulser som forårsaker kunstig muskelkontraksjon. I denne sammenhengen er det mange bruksområder, inkludert forbedring av øvre og nedre ekstremitetsfunksjon, trunkstabilitet og pust hos personer med høye nivåer av quadriplegi.

I tillegg viser forskning at FES kan ha positive effekter på blære- og tarmkontroll, seksuell funksjon og kardiovaskulær kondisjon. Det viser seg at denne metoden også kan brukes til å behandle og forebygge trykksår ved å forbedre blodsirkulasjonen og bygge muskelmasse.

Spesielt enestående er muligheten for å bruke FES for å forhindre denerveringsatrofi, hvor det øker muskelstyrke og utholdenhet. For å maksimere effektiviteten av terapien er det imidlertid nødvendig med individuell justering av stimuleringsparametrene, kombinert med kontinuerlig evaluering av behandlingssuksessen.

FES kan forbedre livskvaliteten til personer med nevrologiske sykdommer betydelig. Det er et bevist hjelpemiddel i klinisk rehabilitering som kontinuerlig blir optimalisert gjennom teknologiske fremskritt. Men i tillegg til kliniske anvendelser, beveger FES seg nå også inn på området fritidsaktiviteter, hvor det har som mål å forbedre livskvaliteten til personer med bevegelseshemninger, for eksempel når de sykler eller svømmer.

Oppsummert kan det sies at innovative tilnærminger som piezoelektrisk fiberfleece representerer en betydelig videreutvikling innen nevrorehabilitering. Denne teknologiske utviklingen kan ikke bare revolusjonere stimuleringen av lammede muskler, men også ha en avgjørende innflytelse på fremtiden for behandling av nerveskader.